Vår families historie gjennom tidene.
Treff 151 til 200 av 241
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 151 | Lars og Ingebjørg med barna Solveig og Nils. | Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)
|
| 152 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1)
|
| 153 | Lensmann 1670 - 1678 | Dalen, Jon Amundson (I473)
|
| 154 | Lensmann 1670 -1678 | Dalen, Jon Amundson (I473)
|
| 155 | Lensmann 1783 - 1820. Lensmann Lillegraven var en av lensmennene som hadde mestertyven Gjest Bårdsen i arresten sin. Da han ble arrestert førte lensmannen ham til forhør i Ullensvang til sorenskriver Koren, og der møtte han flere som han hadde stjålet fra. En kjente igjen skjorten Gjest gikk i og krevde å få den tilbake på stående fot. Skriveren sa at skjorten fikk ligge i retten til han hadde bevist at han eide den. | Lillegraven, Anders Josefson (I34)
|
| 156 | Lensmann i Strandebarm. | Øierhavn, Per Sjursson (I495)
|
| 157 | Lensmann Strandebarm 1637-1639 og 1647-1649. Hadde gården på Nes fra 1630. | Nes, Nils Brynjulvson (I497)
|
| 158 | Lensmann, Stortingsmann og Ordfører på Voss | Finne, Nils Johannesson (I752)
|
| 159 | Levevei: Vasker og stryker. Biarbeid: Syr. | Kristensdatter, Mari (I43)
|
| 160 | Lidenskapelig sportsfisker. Fisket laks bl.a. i Surnadal. Arbeidet som konditor og drev eget lompebakeri. | Rognaldsen, Henry (I722)
|
| 161 | Livsskildring eller fødebygd, slekt og selvbiografi. Th. S. Haukenæs. Bergen 1889, I kommisjon hos C. Floor. s. 92. https://www.nb.no/items/5e6562ccd1c4bd58bfb294851275da7e?page=93&searchText="Hans Såkvitne" Siterer fra "Verdens gang" nr 82 1887. Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid.: Bygdesoga II Olav Kolltveit, Granvin bygdelag. s423 Om Stortngsmann Hans Såkvitne. https://www.nb.no/items/86322a19304f4e0ad58bc9c3f2ad141b?page=425&searchText="Hans Såkvitne" | Såkvitne, Hans Larsson (I7)
|
| 162 | Lærerne nektet å ta inn nazipropaganda i skolen. Resultatet var at 1100 lærere ble satt i fangenskap. Ca. 800 ble sendt til Kirkenes på straffearbeid. Vebjørn ble arrestert 30.mars 1942. Det var hans svigersønn, Sem Dalaker, som arresterte ham. Sem ble senere samme år avsatt som lensmann under okkupasjonen. Vebjørn ble via Bergen overført til Grini og senere til Jørstadmoen. Så sendt til Trondheim og videre til Kirkenes med båten "Skjerstad". Før båtreisen fikk han en reinsskinn sovepose som han sov i på dekk, noe som sikkert hjalp ham på den lange turen til Kirkenes. Det var sønnen Hans Ohnstad som fikk gitt ham den i Bergen. Henrik Sødal som var fange sammen med Vebjørn, skriver i boken sin om Kirkenesferden at Vebjørn ble syk og kom til sykelugaren nord for Bodø. Han forteller også at han delte rom med Vebjørn i fangeleiren på Elvenes. Han skriver også: "I rommet hadde vi stundom merkedager som var høytida, såleis den 25. mai, da Ohnstad vart 58 år. Sjølvsagt måtte han både ha tale og gåve, han hadde alltid vore så gild og hjelpsam, roleg og traus som sjølve Hårteigen på Hardangervidda, som han hadde skildra for oss." Vebjørn hadde holdt foredrag om Hardangervidda i leiren. Aldersgrensen for arrestasjonen var 60 år. Vebjørn var dermed av de eldste. Det var nok grunnen til at han fikk arbeide på et verksted og slapp tungt anleggsarbeid. Nazistene mislykkes med sitt forsøk på nazifisering av skolen. Qusling uttalte: "Lærerne har ødelagt alt for meg". Vebjørn ble løslatt i november 1942. Radioprogram om lærerstreiken: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01444P Den 6. september 1944 blir han arrestert på nytt, men ble løslatt allerede 14. september. | Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
|
| 163 | Magne var "postbonde" og hadde truleg postføringa til Nese og Hordvik (Kilde: Nils Hjelmtveit: Bygdebok for Alenfit 1). | Ikeland, Magne Larsson (I902)
|
| 164 | Mannen, Vebjørn, druknet i Vassbygdivatnet da Mari var svanger med Vebjørn. Fra før hadde hun fire gutter, Ole, Kristen, Elling og Ole Andreas. Det ble vanskelig for henne å klare seg da hun satt igjen alene. Hun hadde systue, strøk og vasket tøy. På den måten klarte hun å livnære seg og barna. Bygdebokforfatteren, Anders Ohnstad, forteller mye om Mari. Han beskriver henne som «dugande» og flink som klarte å ale opp de fem guttene sine. Hun strevde fælt, men sa: «Arbeid er helsebot for kropp og sjel». (Aurland bygdebok: 1835 - 1935). De bodde på Bakken på en gammel husmannsplass på Onstad, som lå ned mot eleveoset. Huset var gammel, gissent og dårlig isolert. | Kristensdatter, Mari (I43)
|
| 165 | Mari bor sammen med fire av sønnene sine. Sønnen Elling er hos sin bestemor i Lærdal. | Kristensdatter, Mari (I43)
|
| 166 | Mari var født som "uægte" barn. Både faren og moren reiste fra Aurland. Faren, Kristen, dro til Fresvik. Moren, Oline, reiste til Lærdal. Der ble hun senere jordmor og giftet seg med Elling Aslaksen. Mari vokste opp hos morfaren sin, Ole Monsen Ohnstad. | Kristensdatter, Mari (I43)
|
| 167 | Martin overtok garde, men flyttet til Fana, senere Bergen. Hanna og Marie bodde på og drev garden. | Ottesen, Søren Martin (I390)
|
| 168 | Mesterskomaker i Bergen og på Tysse | Eliasson, Ole Kristian (I391)
|
| 169 | Ministralbok for Nykirken, Bergen, 1885 - 1894. Uægte født. Far: Ungk. kontorist Thorvald Isdal, født 1865. Mor: Pige Helene Olsen, født 1856. Senere opplysninger tyder på at hun er født 1854. Da kaller hun seg Helene Eaufenia Furstenberg Olsen. Bosted oppgitt: 9 - 179. Claus Frimannsgate 15 | Isdahl, Oddny Bergljot (I354)
|
| 170 | NAME: _MAR Himle | Møen, Kari Gudleiksdotter (I28)
|
| 171 | Nekrolog: Lærar Vebjørn Ohnstad, Ulvik, er avliden nær 87 år gammal. Ved hans bortgang er en uvanleg dugande lærar av den gode gamle garde gått til kvila, og ein lang arbeidsdag er slutt etter nærpå 50 år i skulen. Ohnstad var fødd og oppvaksen i Aurland i Sogn. Etter at han hadde teke lærarskulen, var han ei kort tid lærar på Finse og i Vassbygda i Aurland. I 1905 kom han som lærar til Ulvik, der han slo seg ned for godt. Det var framhalds- og barneskulen som fekk nyta godt av hans solide kunnskapar gjennom ein lang tidsbolk. Ohnstad hadde ved sida av sin travle arbeidsdag mange ombod å skjøtta både av offentleg og privat art. Han var såleis i fleire periodar med i formannskap og heradsstyre. Vidare var han og mykje interessert og ein drivande kraft i ungdoms- og helselagsarbeid, likeeins når det gjalt idretts- og skyttarlagsaktiviteten. Han vart og mykje brukt som kjøkemeister og som talar. Under krigen vart han arrestert av tyskarane og send til Kirkenes. Seinare vart han arrestert på nytt, men han slapp frå den gongen også utan mein. Fred og signing over avlidne sitt gode og lyse minne. (Bergens tidende 2. februar 1971). | Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
|
| 172 | Nesheim var Torbjørgs barndomshjem. | Såkvitne, Hans Larsson (I7)
|
| 173 | Nettlenke: http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/42014/rec/266 | Ohnstad, Walter A. (I714)
|
| 174 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I118)
|
| 175 | Nettsted: http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/41974/rec/266 | Ohnstad, Ole Andreas Vebjørnsen (I130)
|
| 176 | Nevnt i 1552. Den største skattebetaleren i Hafslo. | på Venjum, Margreta (I492)
|
| 177 | Nitridarbeider | Simonsen, Analius Johan (I1573)
|
| 178 | Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX1, 1988, s 449, av Anders Stølen Ætten til Samson Lodinsson er lite kjent. I skiftet på Torsnes i 1497 blir det nevnt en Lodin Halsteinsson, antakelig er det faren til Samson. I 1529 blir en Samsing Lodensson omtalt i Bergen. Det gjalt en hustomt. Rikfolk på bygdene hadde gjerne hus i byen. Faren blir nevnt "dannemann Loden". Så sjeldne navn som både Lodin og Samson er, må dette være Samson Lodinson på Torsnes. Lodin blir også skrevet Løden, Loden, Lodvin og Ludvig, og skal være opphavet til Ludvig navnet som senere spredte seg til mange gårder i Ytre Hardanger. Yngvar Nilsen mener at Lodin Lepp på 1300 tallet var fra Hardanger. (NB Lodin Leppsgate i Bergen.) Men det er lite trolig at Lodin-tradisjonen har holdt seg i Hardanger i over 300 år. Samson Lodinsson førte Sundalsættens våpen, et værhode. Brynjulf Brynjulfsson på Voss (nevnt 1340) førte samme våpen, likeledes biskop Auden i Stavanger (ca 1380-1445). Ellers var det flere på Voss som førte samme våpen, f.eks Halstein Haldorsson Diskr (nevnt 1342), som slektsgranskeren Berge Velde mener kan være stamfar til Samson Lodinsson og Sunndalslekten. det er også verdt å merke seg at det for den før nevnte Brynjulf Brynjulfsson og Gotskalk, sønnen til Samson Lodinsson finnes det også et annet likt våpen, en halv lilje og et Andreaskors. http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=en&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p=samson&n=torsnes Samson ble slått ihjel av Torgils Johanneson Galte en gang mellom 1564 - 1570 etter en tvist. | Sundal, Samson Lodinson (I503)
|
| 179 | Notat fra Family Search: Event Type: LifeSketch Description: In early Norwegian parish records the spelling Ohnstad is used. That is the farm name from which Christen Pedersen emigrated, and was later taken as a surname in America as Ohnstad or Onstad. His father was Peder Christensen. Christen was a Tenant Farmer and a Tailor. At his first marriage, he was living in Tokvam in Aurland. Actually he was born about 20 miles away at Tønjum in Lærdal. Anna Lassedatter's parents were Lasse Siursen and Aase Pedersdatter from Sande. Mari Johannesdatter's parents wereJohannes Iversen and Britha Olsdatter of Sagen, Houglum (Holum), Fresvig (Fresvik). Leikanger. Johannes Iversen and Britha Olsdatter were married January 1, 1796. Mari Johannesdatter migrated from Sagen to Aurland October 25, 1821. Christen Pedersen Onstad immigrated to America April 24, 1860. He is buried at East Koshkonong Cemetery, Town of Christiana, Dane Co., WI. | Tokvam, Christen Pedersen (I244)
|
| 180 | Notat: Gode evner, flittig og vel oplyst | Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
|
| 181 | Odd Larson Vinje, også kalt Odd Flatebøen, drev landhandel på Vinje som han overtok etter sin far. | Vinje, Odd Larsson (I1104)
|
| 182 | offiser, stortingsmann, vegmeister, krigskommissær, fyrste ordførar i Bolsøy (nåverande Molde kommune). | Synnestvedt, Hans Jørgen Reutz (I1416)
|
| 183 | Olav kan biologisk sett ikke være sønn til Hans Persson Spildo og Kari Johannesdtr. Seim. Han er sannsyligvis sønn av Alis med en annen Hans, og at han er Hans Persson sin stesønn. (Kilde: Ættarbok for Granvin s. 515) se Hardanger 1953 s. 43. | Nedre Spildo, Olav Hansson (I30)
|
| 184 | Ole Christian Ottesen var gesell. Gesell var øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen. De hadde overoppsyn med selve handelsprosessen, og gjorde en stor del av skrivearbeidet.Gesellen hadde eget soverom og egen plass i kirken. Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt både under hanseatene og senere. Ole Christian måtte nok først gå i lære som "junge" i flere år. Etter opplæring i varekunnskap og regning kunne han avansere til gesell. Gesellene førte lister over inn og utgående varer, og passet på at husets bestemmelser ble overholdt. De kontorske artikler av 1754 ga gesellene store fullmakter i oppfølging av drengene: "Gesellerne som altiid er hos og om Drengene, haver Frihed til, endog om det er en anden Hosbonds Dreng, at tiltale, ja efter Omstændighederne at slaae og straffe. Dog at det skeer med Fornuft og Maadelighed, uden Tyrannie, utiidig Nidkiærhed eller Piquanterie." (Bergen Byarkiv). Gesell av tysk, salfelle, romkamerat. Oppstod da svennene organiserte seg i selskaper (Gesellschaften). Fødselsår for Ole Christian er oppgitt forskjellig i kirkeboken (dødsfall) og i Folketellingen 1801. I kirkeboken 1747. I folketellingen 1753. Hvis fødselsåret er 1747, er det usannsynlig at Otte Bramstvedt og Anne Kristine Olsdatter er foreldre til Ole Christian. De ble gift i 1750. | Ottesen, Ole Christian (I393)
|
| 185 | Ole er forpakter med kone Sigrid og to barn. Ole og Helene. | Elde, Ole Olsen (I378)
|
| 186 | Ole Vebjørnsen Vangen og Gjertrud bodde på Vangen, ned mot sjøen. (Se bilde av kart : Felt L. Digitalarkivet. Media) https://media.digitalarkivet.no/view/58620/641 De levde av fiske og hadde en liten åkerlapp til å dyrke grønsaker. (Aurland bygdebok : fra 1835-1985 s. 62) https://www.nb.no/items/04b078dc51ec9a23bc8fcbe59de78e71?page=65 | Vangen, Ole Vebjørnsen (I42)
|
| 187 | Ole W. Ohnstad stilte til valg for County Judge for demokratene og nådde nesten opp. Et overraskende godt resultat sier avisene. | Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
|
| 188 | Om Otte Eliasen (1811-1895), fortel dei slik: Han kom roande i ein 6-æring med alt han eigde, frå Stord. Han var innom alle vikar og bukter langs kysten. Etterkvart som han rodde, ropa han: 'Har de gard til salgs?' 'Ja', svara dei på Giil, og her vart han. Garden er nedlagd. (Kilde: Kulturhistorisk leksikon. Sogn og Fjordane) | Giil, Otte Eliasson (I373)
|
| 189 | Oppført som uekte barn. Barnefar Christer Christensen Ohnstad | Kristensdatter, Mari (I43)
|
| 190 | Oppgis kone og barn. Yrke: Farmer. Kone Ada født i Iowa. Far født i Illinois, Mor Iowa. Adresse: Devils Lake Ward 3, Ramsey, North Dakota, USA | Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
|
| 191 | Oppgitt å være 22 år gammel fra Klockenhagen, Mecklenburgske. Far: Hans M. (lærer) død. Tjent hos Bernh. Haasen. | Mundt, Christian (I906)
|
| 192 | Overtok Hallingstad ca. 1627. Eide begge gårdene, Halingstad og Nedrejorde | Nedrejorde - Hallingstad, Ola Knutson (I155)
|
| 193 | På 1400-tallet kjøpte Anton Ferdinand Wenzel von Schwichow eiendommen Tauenzin i Lauenburg-distriktet i det østlige Pommern, og tok sitt nye navn fra det. Familien dukker først opp i et dokument 7. mars 1575 i et hertuglig pommersk føydalbrev. Familiens linje begynner med Lucas den eldste von Schwichow, som 30. juli 1601, sammen med søskenbarna Claus-Simon og Lucas den yngre ble Tauentzien-godset, oppført under navnet "von Tauentzien". I 1791 ble general Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien hevet til rangering av prøyssisk greve. Med sønnen Heinrich Bogislavs død i 1854 døde grevens gren av familien ut. Våpenskjold Familievåpenet, delt diagonalt til venstre, viser en voksende naturlig hjort i sølv øverst, og svart og sølv nederst. På hjelmen med svart og sølv dekker tre sølv hageliljer på en grønn bladstilk. "Hjort over sjakkmønster" er det tilbakevendende motivet til en gruppe våpenskjold fra flere pommerske adelsfamilier. Kjente familiemedlemmer -Friedrich Bogislav von Tauentzien (1710– 1791), prøyssisk general. -Bogislav Friedrich Emanuel Greve Tauentzien von Wittenberg (1760– 1824), prøyssisk infanterigeneral. -Bogislav Tauentzien von Wittenberg (1789– 1854), prøyssisk generalmajor. Idag ligger Lauenburg i Polen etter at den tyske grensen ble flyttet lenger mot vest etter andre verdenskrig. | von Schwichow, Lucas dem Älteren (I1740)
|
| 194 | På grunn av dårlig økonomi måtte Sigfrid og Solveig plasseres hos familie. Sigfrid kom til Vinje, Solveig til Bulken hos sin bestemor. Sigfrid fikk dermed størstedelen av sin barndom hos tanten Anna, søster til Sigfrids far, og onkelen Odd Larson Vinje. | Kvamme, Sigfrid (I578)
|
| 195 | Per arvet gården i 1841. Per var formann på ymse vegarbeid og bleiv på Røros ikring 1856. Brita gifte seg att 1857 m. Tor Erlendson Store Hegg f. 1829. Dei flytte til Hylland i Nærøydalen. Brita hadde med Per to søner: Torstein og Knut f. 1852, framhald bruk 2, og med Tor tri born: Erlend, Torbjørg og Guri.(Vossaboki 3) | Torsteinson, Per (I1107)
|
| 196 | Peter Nilsson ble født omkring 1450 på gården Torsnes, Jondal i Hordaland. Han var sønn av Nils Ragvaldson og Herborg Bårdsdatter. Peter var gift, men konas navn er ukjent: Han hadde døtrene: 1. Herborg Petersdatter g.m. Samson Lodinson Sundal 2. Kjerstin Petersdatter g.m. Olav Person Sandven. De hadde sønnen Torbjørn Olavson Sandven. Den tredje av sønnene til Nils og Herborg på Torsnes var Peter Nilsson. Han synes å ha levt et stille liv hjemme på Torsnes i alle sine dager. Han er første gangen nevnt i 1494 da den Steinfjøset på Torsnes oppført av Peter Nilsson i 1504 Han er i skattelista 1519. Peter hadde ei dotter, som må ha heitt Herborg, sidan både bestemori og sonedotteri heiter so>. Kolltveit endret imidlertid standpunkt da konservator Ivar Skre i 1956-57 fant 3 skinnbrev fra 1620-årene i Stockholm. Det ene av disse diplomene har gitt ny informasjon også om datter til Peter Nilsson. Kolltveit skrev i en kommentar: 1) Olav Kolltveit: Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 Olav Kolltveit: | på Torsnes, Peter Nilsson (I749)
|
| 197 | Prøv å finne ut om Thorvald har betalt bidrag til datteren Oddny. resolusjonsprotokollane frå amtmannen finnes i Statsarkivene. Står hvor mye det er betalt fram til barnet er 15 år. | Isdahl, Thorvald (I355)
|
| 198 | Rabbestølen ligger for seg selv i skogen, ovenfor fossejuvet i Sudndalen, sørned for Bøkko og Myren, de to høyestliggende gårdene i Sudndalen. Ble eget bruk i 1730 da Isak Pålson nedre Skøro, solgte Rabbestølen til sønnen sin, Lars. | Skøro Rabbestølen, Lars Isakson (I139)
|
| 199 | Registreringskort for Ole. Oppgis navn, fødselsdato, adresse, nærmeste pårørende. Yrke: Traveling Salesman. | Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
|
| 200 | Regnet som stamfar til den adelige Losna-ætta. Losnaætten, norsk stormannsætt i middelalderen med hovedsete på gården Losna på øya Losna, nord for Sognefjordens munning, men for øvrig med vidt forgrente jordeiendommer. Eldste kjente stamfar er Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn. Hans sønn Erlend Filippusson til Losna (død 1407) var riksråd, fehirde i Bergen og sysselmann i Nordfjord. Dennes sønn, Eindride Erlendsson (død 1438), riksråd, fehirde i Bergen og høvedsmann på Tønsberghus, var far til riksråden Erlend Eindridesson (død ca. 1452), likeledes fehirde i Bergen og høvedsmann på Tønsberghus. Mens slekten for øvrig døde ut på mannssiden allerede midt på 1400-tallet, er det en mulighet for at det finnes etterkommere etter Eindrides annen sønn, Filippus Eindridesson. Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz. | Erlendsson Odensland, Filippus (I532)
|
