Notater: Vår familiehistorie

Notater

Treff 151 til 200 av 248

#	Notater	Linket til
151	Kom senere tilbake til Norge	Ohnstad, Kristen Vebjørnsen (I132)
152	Kom tilbake fra USA. Han var syk og døde hjemme i Aurland.	Ohnstad, Kristen Vebjørnsen (I132)
153	Lå ute i krigen 1709 - 1720. Ble serjant og avanserte til "capitaine des armees" som var den høyeste underoffisersgraden. Ble boende på Sandvin i Kvam. Om offisers-slekten Synnestvedt: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Synnestvedt_(offisersslekt)	Synnestvedt, Torbjørn Olson (I1402)
154	Lagrettemann 1659	Brekke, Hågen Karlsen (I1661)
155	Lagrettemann i mange år. Fikk Nedre Spildo av faren.	Spildo, Per Larsson (I475)
156	Lars B. Kvamme ble den første bestyrer for Granvin Handelslag i 1922. Han var bestyrer fram til 1936.	Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)
157	Lars og Ingebjørg med barna Solveig og Nils.	Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)
158	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I1)
159	Lensmann 1670 - 1678	Dalen, Jon Amundson (I473)
160	Lensmann 1670 -1678	Dalen, Jon Amundson (I473)
161	Lensmann 1783 - 1820. Lensmann Lillegraven var en av lensmennene som hadde mestertyven Gjest Bårdsen i arresten sin. Da han ble arrestert førte lensmannen ham til forhør i Ullensvang til sorenskriver Koren, og der møtte han flere som han hadde stjålet fra. En kjente igjen skjorten Gjest gikk i og krevde å få den tilbake på stående fot. Skriveren sa at skjorten fikk ligge i retten til han hadde bevist at han eide den. , sa han til fruen. Fru Koren var fra Sogndal og hadde til og med båret Gjest til dåpen. Hun hentet en av skriverens fineste og lengste skjorter til gudsønnen sin. Fangen ble ført tilbake til lensmannsarresten på Lillegraven. Om natten trakk han på seg den lange skriverskjorten utenpå klærne, banket på til vakten og sa han måtte ut i et nødvendig ærend. Lensmannen lukket selv opp, og da fangen var i bare skjorten og hadde håndjern på, var det ingen grunn til mistanke om flukt. Gjest la på sprang, strøk håndjernene av seg. Lensmannen og de tre vaktene satte etter. Men han var for lett på foten og slapp unna. ( Eidfjord, Granvin og Ulvik i gamal tid: Kolltveit.s.359 )	Lillegraven, Anders Josefson (I34)
162	Lensmann i Strandebarm.	Øierhavn, Per Sjursson (I495)
163	Lensmann Strandebarm 1637-1639 og 1647-1649. Hadde gården på Nes fra 1630.	Nes, Nils Brynjulvson (I497)
164	Lensmann, Stortingsmann og Ordfører på Voss	Finne, Nils Johannesson (I752)
165	Levevei: Vasker og stryker. Biarbeid: Syr.	Kristensdatter, Mari (I43)
166	Lidenskapelig sportsfisker. Fisket laks bl.a. i Surnadal. Arbeidet som konditor og drev eget lompebakeri.	Rognaldsen, Henry (I722)
167	Livsskildring eller fødebygd, slekt og selvbiografi. Th. S. Haukenæs. Bergen 1889, I kommisjon hos C. Floor. s. 92. https://www.nb.no/items/5e6562ccd1c4bd58bfb294851275da7e?page=93&searchText="Hans Såkvitne" Siterer fra "Verdens gang" nr 82 1887. Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid.: Bygdesoga II Olav Kolltveit, Granvin bygdelag. s423 Om Stortngsmann Hans Såkvitne. https://www.nb.no/items/86322a19304f4e0ad58bc9c3f2ad141b?page=425&searchText="Hans Såkvitne" Slektsbok fra Granvin. Anna-Marie Saakvitne https://www.nb.no/items/942201b1cdf51bf7c6f6207eef303746?page=0&searchText=Saakvitne	Såkvitne, Hans Larsson (I7)
168	Lærerne nektet å ta inn nazipropaganda i skolen. Resultatet var at 1100 lærere ble satt i fangenskap. Ca. 800 ble sendt til Kirkenes på straffearbeid. Vebjørn ble arrestert 30.mars 1942. Det var hans svigersønn, Sem Dalaker, som arresterte ham. Sem ble senere samme år avsatt som lensmann under okkupasjonen. Vebjørn ble via Bergen overført til Grini og senere til Jørstadmoen. Så sendt til Trondheim og videre til Kirkenes med båten "Skjerstad". Før båtreisen fikk han en reinsskinn sovepose som han sov i på dekk, noe som sikkert hjalp ham på den lange turen til Kirkenes. Det var sønnen Hans Ohnstad som fikk gitt ham den i Bergen. Henrik Sødal som var fange sammen med Vebjørn, skriver i boken sin om Kirkenesferden at Vebjørn ble syk og kom til sykelugaren nord for Bodø. Han forteller også at han delte rom med Vebjørn i fangeleiren på Elvenes. Han skriver også: "I rommet hadde vi stundom merkedager som var høytida, såleis den 25. mai, da Ohnstad vart 58 år. Sjølvsagt måtte han både ha tale og gåve, han hadde alltid vore så gild og hjelpsam, roleg og traus som sjølve Hårteigen på Hardangervidda, som han hadde skildra for oss." Vebjørn hadde holdt foredrag om Hardangervidda i leiren. Aldersgrensen for arrestasjonen var 60 år. Vebjørn var dermed av de eldste. Det var nok grunnen til at han fikk arbeide på et verksted og slapp tungt anleggsarbeid. Nazistene mislykkes med sitt forsøk på nazifisering av skolen. Qusling uttalte: "Lærerne har ødelagt alt for meg". Vebjørn ble løslatt i november 1942. Radioprogram om lærerstreiken: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01444P Den 6. september 1944 blir han arrestert på nytt, men ble løslatt allerede 14. september.	Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
169	Magne var "postbonde" og hadde truleg postføringa til Nese og Hordvik (Kilde: Nils Hjelmtveit: Bygdebok for Alenfit 1).	Ikeland, Magne Larsson (I902)
170	Mannen, Vebjørn, druknet i Vassbygdivatnet da Mari var svanger med Vebjørn. Fra før hadde hun fire gutter, Ole, Kristen, Elling og Ole Andreas. Det ble vanskelig for henne å klare seg da hun satt igjen alene. Hun hadde systue, strøk og vasket tøy. På den måten klarte hun å livnære seg og barna. Bygdebokforfatteren, Anders Ohnstad, forteller mye om Mari. Han beskriver henne som «dugande» og flink som klarte å ale opp de fem guttene sine. Hun strevde fælt, men sa: «Arbeid er helsebot for kropp og sjel». (Aurland bygdebok: 1835 - 1935). De bodde på Bakken på en gammel husmannsplass på Onstad, som lå ned mot eleveoset. Huset var gammel, gissent og dårlig isolert.	Kristensdatter, Mari (I43)
171	Mari bor sammen med fire av sønnene sine. Sønnen Elling er hos sin bestemor i Lærdal.	Kristensdatter, Mari (I43)
172	Mari var født som "uægte" barn. Både faren og moren reiste fra Aurland. Faren, Kristen, dro til Fresvik. Moren, Oline, reiste til Lærdal. Der ble hun senere jordmor og giftet seg med Elling Aslaksen. Mari vokste opp hos morfaren sin, Ole Monsen Ohnstad.	Kristensdatter, Mari (I43)
173	Martin overtok garde, men flyttet til Fana, senere Bergen. Hanna og Marie bodde på og drev garden.	Ottesen, Søren Martin (I390)
174	Mesterskomaker i Bergen og på Tysse	Eliasson, Ole Kristian (I391)
175	Ministralbok for Nykirken, Bergen, 1885 - 1894. Uægte født. Far: Ungk. kontorist Thorvald Isdal, født 1865. Mor: Pige Helene Olsen, født 1856. Senere opplysninger tyder på at hun er født 1854. Da kaller hun seg Helene Eaufenia Furstenberg Olsen. Bosted oppgitt: 9 - 179. Claus Frimannsgate 15	Isdahl, Oddny Bergljot (I354)
176	NAME: _MAR Himle	Møen, Kari Gudleiksdotter (I28)
177	Nekrolog: Lærar Vebjørn Ohnstad, Ulvik, er avliden nær 87 år gammal. Ved hans bortgang er en uvanleg dugande lærar av den gode gamle garde gått til kvila, og ein lang arbeidsdag er slutt etter nærpå 50 år i skulen. Ohnstad var fødd og oppvaksen i Aurland i Sogn. Etter at han hadde teke lærarskulen, var han ei kort tid lærar på Finse og i Vassbygda i Aurland. I 1905 kom han som lærar til Ulvik, der han slo seg ned for godt. Det var framhalds- og barneskulen som fekk nyta godt av hans solide kunnskapar gjennom ein lang tidsbolk. Ohnstad hadde ved sida av sin travle arbeidsdag mange ombod å skjøtta både av offentleg og privat art. Han var såleis i fleire periodar med i formannskap og heradsstyre. Vidare var han og mykje interessert og ein drivande kraft i ungdoms- og helselagsarbeid, likeeins når det gjalt idretts- og skyttarlagsaktiviteten. Han vart og mykje brukt som kjøkemeister og som talar. Under krigen vart han arrestert av tyskarane og send til Kirkenes. Seinare vart han arrestert på nytt, men han slapp frå den gongen også utan mein. Fred og signing over avlidne sitt gode og lyse minne. (Bergens tidende 2. februar 1971).	Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
178	Nesheim var Torbjørgs barndomshjem.	Såkvitne, Hans Larsson (I7)
179	Nettlenke: http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/42014/rec/266	Ohnstad, Walter A. (I714)
180	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I118)
181	Nettsted: http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/41974/rec/266	Ohnstad, Ole Andreas Vebjørnsen (I130)
182	Nevnt i 1552. Den største skattebetaleren i Hafslo.	på Venjum, Margreta (I492)
183	Nitridarbeider	Simonsen, Analius Johan (I1573)
184	Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX1, 1988, s 449, av Anders Stølen Ætten til Samson Lodinsson er lite kjent. I skiftet på Torsnes i 1497 blir det nevnt en Lodin Halsteinsson, antakelig er det faren til Samson. I 1529 blir en Samsing Lodensson omtalt i Bergen. Det gjalt en hustomt. Rikfolk på bygdene hadde gjerne hus i byen. Faren blir nevnt "dannemann Loden". Så sjeldne navn som både Lodin og Samson er, må dette være Samson Lodinson på Torsnes. Lodin blir også skrevet Løden, Loden, Lodvin og Ludvig, og skal være opphavet til Ludvig navnet som senere spredte seg til mange gårder i Ytre Hardanger. Yngvar Nilsen mener at Lodin Lepp på 1300 tallet var fra Hardanger. (NB Lodin Leppsgate i Bergen.) Men det er lite trolig at Lodin-tradisjonen har holdt seg i Hardanger i over 300 år. Samson Lodinsson førte Sundalsættens våpen, et værhode. Brynjulf Brynjulfsson på Voss (nevnt 1340) førte samme våpen, likeledes biskop Auden i Stavanger (ca 1380-1445). Ellers var det flere på Voss som førte samme våpen, f.eks Halstein Haldorsson Diskr (nevnt 1342), som slektsgranskeren Berge Velde mener kan være stamfar til Samson Lodinsson og Sunndalslekten. det er også verdt å merke seg at det for den før nevnte Brynjulf Brynjulfsson og Gotskalk, sønnen til Samson Lodinsson finnes det også et annet likt våpen, en halv lilje og et Andreaskors. http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=en&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p=samson&n=torsnes Samson ble slått ihjel av Torgils Johanneson Galte en gang mellom 1564 - 1570 etter en tvist.	Sundal, Samson Lodinson (I503)
185	Notat fra Family Search: Event Type: LifeSketch Description: In early Norwegian parish records the spelling Ohnstad is used. That is the farm name from which Christen Pedersen emigrated, and was later taken as a surname in America as Ohnstad or Onstad. His father was Peder Christensen. Christen was a Tenant Farmer and a Tailor. At his first marriage, he was living in Tokvam in Aurland. Actually he was born about 20 miles away at Tønjum in Lærdal. Anna Lassedatter's parents were Lasse Siursen and Aase Pedersdatter from Sande. Mari Johannesdatter's parents wereJohannes Iversen and Britha Olsdatter of Sagen, Houglum (Holum), Fresvig (Fresvik). Leikanger. Johannes Iversen and Britha Olsdatter were married January 1, 1796. Mari Johannesdatter migrated from Sagen to Aurland October 25, 1821. Christen Pedersen Onstad immigrated to America April 24, 1860. He is buried at East Koshkonong Cemetery, Town of Christiana, Dane Co., WI.	Tokvam, Christen Pedersen (I244)
186	Notat: Gode evner, flittig og vel oplyst	Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
187	Odd Larson Vinje, også kalt Odd Flatebøen, drev landhandel på Vinje som han overtok etter sin far.	Vinje, Odd Larsson (I1104)
188	offiser, stortingsmann, vegmeister, krigskommissær, fyrste ordførar i Bolsøy (nåverande Molde kommune).	Synnestvedt, Hans Jørgen Reutz (I1416)
189	Olav kan biologisk sett ikke være sønn til Hans Persson Spildo og Kari Johannesdtr. Seim. Han er sannsyligvis sønn av Alis med en annen Hans, og at han er Hans Persson sin stesønn. (Kilde: Ættarbok for Granvin s. 515) se Hardanger 1953 s. 43.	Nedre Spildo, Olav Hansson (I30)
190	Ole Christian Ottesen var gesell. Gesell var øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen. De hadde overoppsyn med selve handelsprosessen, og gjorde en stor del av skrivearbeidet.Gesellen hadde eget soverom og egen plass i kirken. Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt både under hanseatene og senere. Ole Christian måtte nok først gå i lære som "junge" i flere år. Etter opplæring i varekunnskap og regning kunne han avansere til gesell. Gesellene førte lister over inn og utgående varer, og passet på at husets bestemmelser ble overholdt. De kontorske artikler av 1754 ga gesellene store fullmakter i oppfølging av drengene: "Gesellerne som altiid er hos og om Drengene, haver Frihed til, endog om det er en anden Hosbonds Dreng, at tiltale, ja efter Omstændighederne at slaae og straffe. Dog at det skeer med Fornuft og Maadelighed, uden Tyrannie, utiidig Nidkiærhed eller Piquanterie." (Bergen Byarkiv). Gesell av tysk, salfelle, romkamerat. Oppstod da svennene organiserte seg i selskaper (Gesellschaften). Fødselsår for Ole Christian er oppgitt forskjellig i kirkeboken (dødsfall) og i Folketellingen 1801. I kirkeboken 1747. I folketellingen 1753. Hvis fødselsåret er 1747, er det usannsynlig at Otte Bramstvedt og Anne Kristine Olsdatter er foreldre til Ole Christian. De ble gift i 1750.	Ottesen, Ole Christian (I393)
191	Ole er forpakter med kone Sigrid og to barn. Ole og Helene.	Elde, Ole Olsen (I378)
192	Ole Vebjørnsen Vangen og Gjertrud bodde på Vangen, ned mot sjøen. (Se bilde av kart : Felt L. Digitalarkivet. Media) https://media.digitalarkivet.no/view/58620/641 De levde av fiske og hadde en liten åkerlapp til å dyrke grønsaker. (Aurland bygdebok : fra 1835-1985 s. 62) https://www.nb.no/items/04b078dc51ec9a23bc8fcbe59de78e71?page=65	Vangen, Ole Vebjørnsen (I42)
193	Ole W. Ohnstad stilte til valg for County Judge for demokratene og nådde nesten opp. Et overraskende godt resultat sier avisene.	Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
194	Om Otte Eliasen (1811-1895), fortel dei slik: Han kom roande i ein 6-æring med alt han eigde, frå Stord. Han var innom alle vikar og bukter langs kysten. Etterkvart som han rodde, ropa han: 'Har de gard til salgs?' 'Ja', svara dei på Giil, og her vart han. Garden er nedlagd. (Kilde: Kulturhistorisk leksikon. Sogn og Fjordane)	Giil, Otte Eliasson (I373)
195	Oppført som uekte barn. Barnefar Christer Christensen Ohnstad	Kristensdatter, Mari (I43)
196	Oppgis kone og barn. Yrke: Farmer. Kone Ada født i Iowa. Far født i Illinois, Mor Iowa. Adresse: Devils Lake Ward 3, Ramsey, North Dakota, USA	Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
197	Oppgitt å være 22 år gammel fra Klockenhagen, Mecklenburgske. Far: Hans M. (lærer) død. Tjent hos Bernh. Haasen.	Mundt, Christian (I906)
198	Overtok Hallingstad ca. 1627. Eide begge gårdene, Halingstad og Nedrejorde	Nedrejorde - Hallingstad, Ola Knutson (I155)
199	På 1400-tallet kjøpte Anton Ferdinand Wenzel von Schwichow eiendommen Tauenzin i Lauenburg-distriktet i det østlige Pommern, og tok sitt nye navn fra det. Familien dukker først opp i et dokument 7. mars 1575 i et hertuglig pommersk føydalbrev. Familiens linje begynner med Lucas den eldste von Schwichow, som 30. juli 1601, sammen med søskenbarna Claus-Simon og Lucas den yngre ble Tauentzien-godset, oppført under navnet "von Tauentzien". I 1791 ble general Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien hevet til rangering av prøyssisk greve. Med sønnen Heinrich Bogislavs død i 1854 døde grevens gren av familien ut. Våpenskjold Familievåpenet, delt diagonalt til venstre, viser en voksende naturlig hjort i sølv øverst, og svart og sølv nederst. På hjelmen med svart og sølv dekker tre sølv hageliljer på en grønn bladstilk. "Hjort over sjakkmønster" er det tilbakevendende motivet til en gruppe våpenskjold fra flere pommerske adelsfamilier. Kjente familiemedlemmer -Friedrich Bogislav von Tauentzien (1710– 1791), prøyssisk general. -Bogislav Friedrich Emanuel Greve Tauentzien von Wittenberg (1760– 1824), prøyssisk infanterigeneral. -Bogislav Tauentzien von Wittenberg (1789– 1854), prøyssisk generalmajor. Idag ligger Lauenburg i Polen etter at den tyske grensen ble flyttet lenger mot vest etter andre verdenskrig.	von Schwichow, Lucas dem Älteren (I1740)
200	På grunn av dårlig økonomi måtte Sigfrid og Solveig plasseres hos familie. Sigfrid kom til Vinje, Solveig til Bulken hos sin bestemor. Sigfrid fikk dermed størstedelen av sin barndom hos tanten Anna, søster til Sigfrids far, og onkelen Odd Larson Vinje.	Kvamme, Sigfrid (I578)

Notater

Linket til

151

Kom senere tilbake til Norge

Ohnstad, Kristen Vebjørnsen (I132)

152

Kom tilbake fra USA. Han var syk og døde hjemme i Aurland.

Ohnstad, Kristen Vebjørnsen (I132)

153

Lå ute i krigen 1709 - 1720. Ble serjant og avanserte til "capitaine des armees" som var den høyeste underoffisersgraden. Ble boende på Sandvin i Kvam.

Om offisers-slekten Synnestvedt: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Synnestvedt_(offisersslekt)

Synnestvedt, Torbjørn Olson (I1402)

154

Lagrettemann 1659

Brekke, Hågen Karlsen (I1661)

155

Lagrettemann i mange år.
Fikk Nedre Spildo av faren.

Spildo, Per Larsson (I475)

156

Lars B. Kvamme ble den første bestyrer for Granvin Handelslag i 1922. Han var bestyrer fram til 1936.

Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)

157

Lars og Ingebjørg med barna Solveig og Nils.

Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)

158

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I1)

159

Lensmann 1670 - 1678

Dalen, Jon Amundson (I473)

160

Lensmann 1670 -1678

Dalen, Jon Amundson (I473)

161

Lensmann 1783 - 1820.

Lensmann Lillegraven var en av lensmennene som hadde mestertyven Gjest Bårdsen i arresten sin. Da han ble arrestert førte lensmannen ham til forhør i Ullensvang til sorenskriver Koren, og der møtte han flere som han hadde stjålet fra. En kjente igjen skjorten Gjest gikk i og krevde å få den tilbake på stående fot. Skriveren sa at skjorten fikk ligge i retten til han hadde bevist at han eide den. , sa han til fruen. Fru Koren var fra Sogndal og hadde til og med båret Gjest til dåpen. Hun hentet en av skriverens fineste og lengste skjorter til gudsønnen sin. Fangen ble ført tilbake til lensmannsarresten på Lillegraven. Om natten trakk han på seg den lange skriverskjorten utenpå klærne, banket på til vakten og sa han måtte ut i et nødvendig ærend. Lensmannen lukket selv opp, og da fangen var i bare skjorten og hadde håndjern på, var det ingen grunn til mistanke om flukt. Gjest la på sprang, strøk håndjernene av seg. Lensmannen og de tre vaktene satte etter. Men han var for lett på foten og slapp unna. ( Eidfjord, Granvin og Ulvik i gamal tid: Kolltveit.s.359 )

Lillegraven, Anders Josefson (I34)

162

Lensmann i Strandebarm.

Øierhavn, Per Sjursson (I495)

163

Lensmann Strandebarm 1637-1639 og 1647-1649. Hadde gården på Nes fra 1630.

Nes, Nils Brynjulvson (I497)

164

Lensmann, Stortingsmann og Ordfører på Voss

Finne, Nils Johannesson (I752)

165

Levevei: Vasker og stryker. Biarbeid: Syr.

Kristensdatter, Mari (I43)

166

Lidenskapelig sportsfisker. Fisket laks bl.a. i Surnadal. Arbeidet som konditor og drev eget lompebakeri.

Rognaldsen, Henry (I722)

167

Livsskildring eller fødebygd, slekt og selvbiografi. Th. S. Haukenæs. Bergen 1889, I kommisjon hos C. Floor.
s. 92.
https://www.nb.no/items/5e6562ccd1c4bd58bfb294851275da7e?page=93&searchText="Hans Såkvitne"

Siterer fra "Verdens gang" nr 82 1887.

Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid.: Bygdesoga II Olav Kolltveit, Granvin bygdelag.

s423 Om Stortngsmann Hans Såkvitne.

https://www.nb.no/items/86322a19304f4e0ad58bc9c3f2ad141b?page=425&searchText="Hans
Såkvitne"

Slektsbok fra Granvin. Anna-Marie Saakvitne
https://www.nb.no/items/942201b1cdf51bf7c6f6207eef303746?page=0&searchText=Saakvitne

Såkvitne, Hans Larsson (I7)

168

Lærerne nektet å ta inn nazipropaganda i skolen. Resultatet var at 1100 lærere ble satt i fangenskap. Ca. 800 ble sendt til Kirkenes på straffearbeid. Vebjørn ble arrestert 30.mars 1942. Det var hans svigersønn, Sem Dalaker, som arresterte ham. Sem ble senere samme år avsatt som lensmann under okkupasjonen. Vebjørn ble via Bergen overført til Grini og senere til Jørstadmoen. Så sendt til Trondheim og videre til Kirkenes med båten "Skjerstad". Før båtreisen fikk han en reinsskinn sovepose som han sov i på dekk, noe som sikkert hjalp ham på den lange turen til Kirkenes. Det var sønnen Hans Ohnstad som fikk gitt ham den i Bergen.
Henrik Sødal som var fange sammen med Vebjørn, skriver i boken sin om Kirkenesferden at Vebjørn ble syk og kom til sykelugaren nord for Bodø. Han forteller også at han delte rom med Vebjørn i fangeleiren på Elvenes. Han skriver også:
"I rommet hadde vi stundom merkedager som var høytida, såleis den 25. mai, da Ohnstad vart 58 år. Sjølvsagt måtte han både ha tale og gåve, han hadde alltid vore så gild og hjelpsam, roleg og traus som sjølve Hårteigen på Hardangervidda, som han hadde skildra for oss." Vebjørn hadde holdt foredrag om Hardangervidda i leiren.

Aldersgrensen for arrestasjonen var 60 år. Vebjørn var dermed av de eldste. Det var nok grunnen til at han fikk arbeide på et verksted og slapp tungt anleggsarbeid.

Nazistene mislykkes med sitt forsøk på nazifisering av skolen. Qusling uttalte: "Lærerne har ødelagt alt for meg".

Vebjørn ble løslatt i november 1942.

Radioprogram om lærerstreiken: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01444P

Den 6. september 1944 blir han arrestert på nytt, men ble løslatt allerede 14. september.

Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)

169

Magne var "postbonde" og hadde truleg postføringa til Nese og Hordvik (Kilde: Nils Hjelmtveit: Bygdebok for Alenfit 1).

Ikeland, Magne Larsson (I902)

170

Mannen, Vebjørn, druknet i Vassbygdivatnet da Mari var svanger med Vebjørn. Fra før hadde hun fire gutter, Ole, Kristen, Elling og Ole Andreas.

Det ble vanskelig for henne å klare seg da hun satt igjen alene. Hun hadde systue, strøk og vasket tøy. På den måten klarte hun å livnære seg og barna. Bygdebokforfatteren, Anders Ohnstad, forteller mye om Mari. Han beskriver henne som «dugande» og flink som klarte å ale opp de fem guttene sine. Hun strevde fælt, men sa: «Arbeid er helsebot for kropp og sjel». (Aurland bygdebok: 1835 - 1935).
De bodde på Bakken på en gammel husmannsplass på Onstad, som lå ned mot eleveoset. Huset var gammel, gissent og dårlig isolert.

Kristensdatter, Mari (I43)

171

Mari bor sammen med fire av sønnene sine. Sønnen Elling er hos sin bestemor i Lærdal.

Kristensdatter, Mari (I43)

172

Mari var født som "uægte" barn. Både faren og moren reiste fra Aurland. Faren, Kristen, dro til Fresvik. Moren, Oline, reiste til Lærdal. Der ble hun senere jordmor og giftet seg med Elling Aslaksen.
Mari vokste opp hos morfaren sin, Ole Monsen Ohnstad.

Kristensdatter, Mari (I43)

173

Martin overtok garde, men flyttet til Fana, senere Bergen. Hanna og Marie bodde på og drev garden.

Ottesen, Søren Martin (I390)

174

Mesterskomaker i Bergen og på Tysse

Eliasson, Ole Kristian (I391)

175

Ministralbok for Nykirken, Bergen, 1885 - 1894. Uægte født. Far: Ungk. kontorist Thorvald Isdal, født 1865. Mor: Pige Helene Olsen, født 1856. Senere opplysninger tyder på at hun er født 1854. Da kaller hun seg Helene Eaufenia Furstenberg Olsen.

Bosted oppgitt: 9 - 179. Claus Frimannsgate 15

Isdahl, Oddny Bergljot (I354)

176

NAME: _MAR Himle

Møen, Kari Gudleiksdotter (I28)

177

Nekrolog:
Lærar Vebjørn Ohnstad, Ulvik, er avliden nær 87 år gammal. Ved hans bortgang er en uvanleg dugande lærar av den gode gamle garde gått til kvila, og ein lang arbeidsdag er slutt etter nærpå 50 år i skulen. Ohnstad var fødd og oppvaksen i Aurland i Sogn. Etter at han hadde teke lærarskulen, var han ei kort tid lærar på Finse og i Vassbygda i Aurland. I 1905 kom han som lærar til Ulvik, der han slo seg ned for godt. Det var framhalds- og barneskulen som fekk nyta godt av hans solide kunnskapar gjennom ein lang tidsbolk. Ohnstad hadde ved sida av sin travle arbeidsdag mange ombod å skjøtta både av offentleg og privat art. Han var såleis i fleire periodar med i formannskap og heradsstyre. Vidare var han og mykje interessert og ein drivande kraft i ungdoms- og helselagsarbeid, likeeins når det gjalt idretts- og skyttarlagsaktiviteten. Han vart og mykje brukt som kjøkemeister og som talar. Under krigen vart han arrestert av tyskarane og send til Kirkenes. Seinare vart han arrestert på nytt, men han slapp frå den gongen også utan mein. Fred og signing over avlidne sitt gode og lyse minne. (Bergens tidende 2. februar 1971).

Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)

178

Nesheim var Torbjørgs barndomshjem.

Såkvitne, Hans Larsson (I7)

179

Nettlenke:

http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/42014/rec/266

Ohnstad, Walter A. (I714)

180

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I118)

181

Nettsted:

http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/41974/rec/266

Ohnstad, Ole Andreas Vebjørnsen (I130)

182

Nevnt i 1552. Den største skattebetaleren i Hafslo.

på Venjum, Margreta (I492)

183

Nitridarbeider

Simonsen, Analius Johan (I1573)

184

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX1, 1988, s 449, av Anders Stølen
Ætten til Samson Lodinsson er lite kjent. I skiftet på Torsnes i 1497 blir det nevnt en Lodin Halsteinsson, antakelig er det faren til Samson. I 1529 blir en Samsing Lodensson omtalt i Bergen. Det gjalt en hustomt. Rikfolk på bygdene hadde gjerne hus i byen. Faren blir nevnt "dannemann Loden". Så sjeldne navn som både Lodin og Samson er, må dette være Samson Lodinson på Torsnes. Lodin blir også skrevet Løden, Loden, Lodvin og Ludvig, og skal være opphavet til Ludvig navnet som senere spredte seg til mange gårder i Ytre Hardanger. Yngvar Nilsen mener at Lodin Lepp på 1300 tallet var fra Hardanger. (NB Lodin Leppsgate i Bergen.) Men det er lite trolig at Lodin-tradisjonen har holdt seg i Hardanger i over 300 år. Samson Lodinsson førte Sundalsættens våpen, et værhode. Brynjulf Brynjulfsson på Voss (nevnt 1340) førte samme våpen, likeledes biskop Auden i Stavanger (ca 1380-1445). Ellers var det flere på Voss som førte samme våpen, f.eks Halstein Haldorsson Diskr (nevnt 1342), som slektsgranskeren Berge Velde mener kan være stamfar til Samson Lodinsson og Sunndalslekten. det er også verdt å merke seg at det for den før nevnte Brynjulf Brynjulfsson og Gotskalk, sønnen til Samson Lodinsson finnes det også et annet likt våpen, en halv lilje og et Andreaskors.
http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=en&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p=samson&n=torsnes

Samson ble slått ihjel av Torgils Johanneson Galte en gang mellom 1564 - 1570 etter en tvist.

Sundal, Samson Lodinson (I503)

185

Notat fra Family Search:
Event Type: LifeSketch
Description: In early Norwegian parish records the spelling Ohnstad is used. That is the farm name from which Christen Pedersen emigrated, and was later taken as a surname in America as Ohnstad or Onstad. His father was Peder Christensen. Christen was a Tenant Farmer and a Tailor. At his first marriage, he was living in Tokvam in Aurland. Actually he was born about 20 miles away at Tønjum in Lærdal. Anna Lassedatter's parents were Lasse Siursen and Aase Pedersdatter from Sande. Mari Johannesdatter's parents wereJohannes Iversen and Britha Olsdatter of Sagen, Houglum (Holum), Fresvig (Fresvik). Leikanger. Johannes Iversen and Britha Olsdatter were married January 1, 1796. Mari Johannesdatter migrated from Sagen to Aurland October 25, 1821. Christen Pedersen Onstad immigrated to America April 24, 1860. He is buried at East Koshkonong Cemetery, Town of Christiana, Dane Co., WI.

Tokvam, Christen Pedersen (I244)

186

Notat: Gode evner, flittig og vel oplyst

Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)

187

Odd Larson Vinje, også kalt Odd Flatebøen, drev landhandel på Vinje som han overtok etter sin far.

Vinje, Odd Larsson (I1104)

188

offiser, stortingsmann, vegmeister, krigskommissær, fyrste ordførar i Bolsøy (nåverande Molde kommune).

Synnestvedt, Hans Jørgen Reutz (I1416)

189

Olav kan biologisk sett ikke være sønn til Hans Persson Spildo og Kari Johannesdtr. Seim. Han er sannsyligvis sønn av Alis med en annen Hans, og at han er Hans Persson sin stesønn. (Kilde: Ættarbok for Granvin s. 515) se Hardanger 1953 s. 43.

Nedre Spildo, Olav Hansson (I30)

190

Ole Christian Ottesen var gesell. Gesell var øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen. De hadde overoppsyn med selve handelsprosessen, og gjorde en stor del av skrivearbeidet.Gesellen hadde eget soverom og egen plass i kirken.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt både under hanseatene og senere. Ole Christian måtte nok først gå i lære som "junge" i flere år. Etter opplæring i varekunnskap og regning kunne han avansere til gesell.

Gesellene førte lister over inn og utgående varer, og passet på at husets bestemmelser ble overholdt. De kontorske artikler av 1754 ga gesellene store fullmakter i oppfølging av drengene:
"Gesellerne som altiid er hos og om Drengene, haver Frihed til, endog om det er en anden Hosbonds Dreng, at tiltale, ja efter Omstændighederne at slaae og straffe. Dog at det skeer med Fornuft og Maadelighed, uden Tyrannie, utiidig Nidkiærhed eller Piquanterie." (Bergen Byarkiv).

Gesell av tysk, salfelle, romkamerat. Oppstod da svennene organiserte seg i selskaper (Gesellschaften).

Fødselsår for Ole Christian er oppgitt forskjellig i kirkeboken (dødsfall) og i Folketellingen 1801. I kirkeboken 1747. I folketellingen 1753.

Hvis fødselsåret er 1747, er det usannsynlig at Otte Bramstvedt og Anne Kristine Olsdatter er foreldre til Ole Christian. De ble gift i 1750.

Ottesen, Ole Christian (I393)

191

Ole er forpakter med kone Sigrid og to barn. Ole og Helene.

Elde, Ole Olsen (I378)

192

Ole Vebjørnsen Vangen og Gjertrud bodde på Vangen, ned mot sjøen. (Se bilde av kart : Felt L. Digitalarkivet. Media)

https://media.digitalarkivet.no/view/58620/641

De levde av fiske og hadde en liten åkerlapp til å dyrke grønsaker.

(Aurland bygdebok : fra 1835-1985 s. 62)

https://www.nb.no/items/04b078dc51ec9a23bc8fcbe59de78e71?page=65

Vangen, Ole Vebjørnsen (I42)

193

Ole W. Ohnstad stilte til valg for County Judge for demokratene og nådde nesten opp. Et overraskende godt resultat sier avisene.

Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)

194

Om Otte Eliasen (1811-1895), fortel dei slik: Han kom roande i ein 6-æring med alt han eigde, frå Stord. Han var innom alle vikar og bukter langs kysten. Etterkvart som han rodde, ropa han: 'Har de gard til salgs?' 'Ja', svara dei på Giil, og her vart han. Garden er nedlagd. (Kilde: Kulturhistorisk leksikon. Sogn og Fjordane)

Giil, Otte Eliasson (I373)

195

Oppført som uekte barn. Barnefar Christer Christensen Ohnstad

Kristensdatter, Mari (I43)

196

Oppgis kone og barn.
Yrke: Farmer.
Kone Ada født i Iowa. Far født i Illinois, Mor Iowa.
Adresse: Devils Lake Ward 3, Ramsey, North Dakota, USA

Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)

197

Oppgitt å være 22 år gammel fra Klockenhagen, Mecklenburgske. Far: Hans M. (lærer) død. Tjent hos Bernh. Haasen.

Mundt, Christian (I906)

198

Overtok Hallingstad ca. 1627. Eide begge gårdene, Halingstad og Nedrejorde

Nedrejorde - Hallingstad, Ola Knutson (I155)

199

På 1400-tallet kjøpte Anton Ferdinand Wenzel von Schwichow eiendommen Tauenzin i Lauenburg-distriktet i det østlige Pommern, og tok sitt nye navn fra det. Familien dukker først opp i et dokument 7. mars 1575 i et hertuglig pommersk føydalbrev.

Familiens linje begynner med Lucas den eldste von Schwichow, som 30. juli 1601, sammen med søskenbarna Claus-Simon og Lucas den yngre ble Tauentzien-godset, oppført under navnet "von Tauentzien".

I 1791 ble general Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien hevet til rangering av prøyssisk greve. Med sønnen Heinrich Bogislavs død i 1854 døde grevens gren av familien ut.

Våpenskjold

Familievåpenet, delt diagonalt til venstre, viser en voksende naturlig hjort i sølv øverst, og svart og sølv nederst. På hjelmen med svart og sølv dekker tre sølv hageliljer på en grønn bladstilk.

"Hjort over sjakkmønster" er det tilbakevendende motivet til en gruppe våpenskjold fra flere pommerske adelsfamilier.

Kjente familiemedlemmer

-Friedrich Bogislav von Tauentzien (1710– 1791), prøyssisk general.
-Bogislav Friedrich Emanuel Greve Tauentzien von Wittenberg (1760– 1824), prøyssisk infanterigeneral.
-Bogislav Tauentzien von Wittenberg (1789– 1854), prøyssisk generalmajor.

Idag ligger Lauenburg i Polen etter at den tyske grensen ble flyttet lenger mot vest etter andre verdenskrig.

von Schwichow, Lucas dem Älteren (I1740)

200

På grunn av dårlig økonomi måtte Sigfrid og Solveig plasseres hos familie. Sigfrid kom til Vinje, Solveig til Bulken hos sin bestemor. Sigfrid fikk dermed størstedelen av sin barndom hos tanten Anna, søster til Sigfrids far, og onkelen Odd Larson Vinje.

Kvamme, Sigfrid (I578)

Ta kontakt

Ta kontakt
froydisoma@gmail.com
tore@ohnstads.com

Webmaster melding

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet. Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Webmaster melding