Vår families historie gjennom tidene.
Treff 201 til 241 av 241
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 201 | Reiste fra Bergen med Stjernelinjen, 17 år gammel. | Ohnstad, Ole Andreas Vebjørnsen (I130)
|
| 202 | Reiste til Amerika 1883. | Vangen, Andreas Sjurson (I1771)
|
| 203 | Reiste til Amerika 1892. | Vangen, Sjur Sjursson (I1775)
|
| 204 | Rekna seg som adelsmann | Venjum, Olaf N. son (I490)
|
| 205 | riksråd i 1369, fehirde i Bergen (sannsynligvis overfehirde, finansminister for kongen) og høvedsmann på Tønsberghus | Losna, Erlend Filippusson (I626)
|
| 206 | SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0021: Ministerialbok nr. B 4, 1859-1871, s. 113 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070223680089 | Isdahl, Thorvald (I355)
|
| 207 | SAB, Ytre Sogn Tingrett, H/Ha/L0011b: Skifteprotokoll, 1791-1799, s. 747b-748a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081124660362 | Sagen, Mari Johannesdatter (I246)
|
| 208 | Såkvitne var lensmann i Vossestrand 1892-1901, bodde da på Oppheim i Vossestrand. | Såkvitne, Hans Larsson (I7)
|
| 209 | Se tilknyttede kilder... | Isdahl, Agnes (I718)
|
| 210 | Sjekk webside: http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=5626&whichpage=4 | Erlendsson Odensland, Filippus (I532)
|
| 211 | Skifte 20. februar 1741 | Bessel, Regine (I884)
|
| 212 | Solveig gikk eller syklet tur/retur Bulken/Granvin til konfirmasjonsforbedredelsene. | Kvamme, Solveig (I175)
|
| 213 | Solveig var da butikkarbeider på Espeland. | Oma, Erling Torgeirson (I174)
|
| 214 | Som faren også fehirde i Bergen og høvedsmann på Tønsberghus | Eindrideson, Erlend (I686)
|
| 215 | Sommaren 1919 bygde eigaren på Ytre Gil, Johannes Ottesen, [gardbrukar og lærar, ordførar 1894-1916] nytt bustadhus og same hausten vart det gamle huset teke i bruk som bedehus. Folk fekk med dette eit etterlengta samlingshus. Salen [møteromma i bedehusa oftast nemnde me ordet sal, storsalen, vetlesalen/småsalen] hadde tre vindauga mot sør og to mot nord. Talarstolen stod på vestveggen. Det var sitjeplass til ca 70, men det hende det var fleire inne. Huset var i privat eige. Ombygginga kosta vel 4000 kroner. Etter 10 år var gjelda komen ned i 400-500 kroner. Dei ville ikkje ordna med nokon "officiell overdragelse" [venteleg til indremisjonen] før huset var gjeldfritt, skreiv Hanna Ottesen i 1929. (Artikkel: Hermud Kleppa. Kulturhistorisk leksikon, Sogn og fjordane). Nettlenke: https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/737a1dcb-262f-4e69-a806-78d301166829/ | Ottesen, Johannes (I361)
|
| 216 | Stadsveier= tjenestemann som skulle kontrollere at det ble brukt riktige mål og vekt i byens vareomsetning. Fram til 1851 var det tvungen måling og veiing ved innkjørsel til byene.Ved innfartsårene til byen lå det veierhus og vekter der varene ble kontrollert. | Røhl, Johan Christopher (I904)
|
| 217 | Svennestykket utført av Erling Oma og Bjarne Fjelberg ble utstilt i Forskolene på Krohnsminde i dagene før jul i 1937. I perioden før innlevering gikk han på forskolen for svennelærlinger. Svennebrevet ble overrakt i 14.desember 1938 ved en høytidlighet i bystyresalen for 70 malersvenner - og under malersvenner finner vi Erling Torgeirson Oma og Bjarne Fjeldberg. (Bergens Tidende 14. des. 1938) | Oma, Erling Torgeirson (I174)
|
| 218 | Søkte heradstyret i Granvin om å holde et fruktsalg åpent på Eide fra 17-21 på søndager. Heradstyret godkjente det. (BT 25. juni 1936) | Kvamme, Solveig (I175)
|
| 219 | Søsken: Anna, Eli, Kari Jonsdatter, Kristi Jonsdatter og Jon Jonson | Såkvitne, Sigrid Jonsdatter (I459)
|
| 220 | Søster til Gyro (Guri) Grov, gift med Ole Christian Eliasson, bror til Jan Henrik. | Grov, Anna (I94)
|
| 221 | Tidlig på 1800-tallet fantes det to manufakturhus i Bergen. Manufakturhusene var enkle, tidlige maskindrevne tekstilfabrikker. Det spesielle ved disse tidlige manufakturene var at arbeiderne der var tvangsanbrakt i institusjonen. Disse små fabrikkene hadde mer karakter av sosial- eller straffeanstalt enn av arbeidsplass. Bergens ene manufakturhus tidlig på 1800-tallet var Tukt- og Manufakturhuset, der de innsatte arbeidet med spinning og veving. Arbeiderne her var kvinner og barn. Det andre var Arbeidsanstalten, som var opprettet av fattigvesenet i 1810. Der plasserte man arbeidssky eller alkoholiserte personer, dersom de vakte offentlig forargelse. Arbeidsanstalten lå i Allehelgensgate like bak det gamle Rådhuset, og fra 1856 var det politikammer i samme bygning. Arbeidsanstalten flyttet til det forlatte sykehuset på Engen i 1913 og overlot huset til politiet. | Jensdatter, Sigrid (I379)
|
| 222 | Tjente 25 kroner i måneden. På ett år satte hun tilside 250 kroner slik at hun kunne gå på Handelsskole. (Upubl. artikkel i Aftenposten: "Tilbake til arbeidslivet" 11. mai 1958). | Kvamme, Solveig (I175)
|
| 223 | To barn Bjørnulf og Harald. Ivar Johans yrke: kasserer. | Ottesen, Johan (I353)
|
| 224 | Torbjørn L. Synnestvedt var 4 år i Rhinen-området for å verve soldater til den dansk-norske hær. | Synnestvedt, Torbjørn Ludvig (I878)
|
| 225 | Torbjørn L. Synnestvet ble innskrevet som landkadet ved det norske Livregiment 9 år gammel. 16 år gammel deltok han i toktet mot Alger i 1770 - 1772. Den Dansk-Norske flåten ble sendt til Alger for å frigi sjømenn som var tatt og solgt som slaver. En av slavene i Alger den gangen, var Christian Børs fra Bergen. | Synnestvedt, Torbjørn Ludvig (I878)
|
| 226 | Torgeir dro til Jeløya og leide Tronvik båtbyggeri for egen regning. Han var også ved et båtbyggeri i Oslo. | Oma, Torgeir Olson (I176)
|
| 227 | Torgeir lærte å bygge båter sammen med faren sin, Ole, som bygde båter ved siden av gårdsarbeid, noe som var vanlig på Oma. Allerede som 15-åring bygde han sin første båt. Torgeir hadde store leveranser til Østlandet. Han var av de første som solgte båter dit. Men det var også levering ellers i landet fra ytterste skjærgård til innerst landet, pluss Island og Færøyene. Båtene ble kalt Oma-snekker og sjekter. | Oma, Torgeir Olson (I176)
|
| 228 | Torstein arvet gården på Store-Hegg etter faren sin Per. Solgte den i 1873 og kjøpte gården Kvamme. | Pedersen, Torstein (I604)
|
| 229 | US census 1940. Per bor i 1543 32nd Street, Milwaukee, Milwaukee, Wisconsin sammen med Caroline og Morris Solvang (stesønn). | Oma, Per (I189)
|
| 230 | Usikkert om han er faren. | Losna (Arneson), Erlend Filippuson (I534)
|
| 231 | Var med i heradstyre, fattigstyre, likningsnemd. Var lærer på Voss på Igdetveit skole i 41 år uten å skofte en eneste dag. | Skogseid, Heine (I934)
|
| 232 | Var på bruket (bruk II på Søre Åse) fra 1629. Med kona fekk han part på det odelsgodset som høyrde hennar ætt til, i alle høve S. Elsås og Kålås. (Kilde: Bygdebok for Alenfit. 1 : Gards- og personhistorie fram til kring 1814) | Gudmundson, Kristen (I1559)
|
| 233 | Vebjørn ble tildelt kongens fortjenestemedalje 1. juli 1959. Barnebarnet Anna Dalaker forteller at da han og Torbjørn Ljones, som også fikk medaljen, var i audiens hos kong Olav, hadde de en hyggelig samtale. Vebjørn og Torbjørn fant ut at de skulle synge et stev, og det gjorde de til stor glede for kongen | Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
|
| 234 | Vebjørn frøs ihjel på sjøen en natt da han hadde vært "i skjuss" til Undredal. | Vangen, Vebjørn Eriksen (I120)
|
| 235 | Vebjørn gikk på lærerseminar ved Stord Lærarskule i 1904. Etter at han hadde tatt lærerskolen, var han en kort tid lærer i Vassbygdi i Aurland og på Finse, som første lærer der etter jernbanen ble bygd. En morsom historie er at barnebarnet Magnar Hakestad var den siste læreren som underviste på Finse. Vebjørn begynte som lærer i Ulvik i 1905 og var der helt til han gikk av med pensjon. Et år hadde han permisjon. Da var han fjellpoliti (fjelloppsynsmann) på Hardangervidda. | Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
|
| 236 | Vebjørn hadde Hølgjigarden fra ca 1753. | Hølgjigarden, Vebjørn Helgeson (I143)
|
| 237 | Vebjørn var aktiv i ungdoms- og idrettsliv i Ulvik. Han var formann i byggekomiteen for ungdomshuset Elvatun som stod ferdig i 1934. Elvatun fikk mye skryt, men også kritikk for at det var for stort og flott. Til det svarte Vebjørn: "Eg veit at me i byggjenemdi hev fenge kritikk for dette huset, men litt kritikk er sunnt. Me hev vore so altfor flotte; men me sette til motto: Berre det beste er godt nok! Kritikken hev vore sterk mot tårnet på huset, det passar ikkje her. Men eg meiner det passar. Det skal mana ungdomen til å sjå upp, upp til det høgaste av alt." (Elvatun ibid. s. 11) Han satt også flere år i heradsstyret og formannskapet i Ulvik. | Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
|
| 238 | Vebjørn var en mye brukt "kjøgemeistar". I tidsskriftet for Hardanger historielag er det en artikkel om "Kjømeistrar". Her skriver de: i det 20-århundre stig det fram en ny generasjon av kjømeistrar. Dei fleste er unge lærarar som kjem ferske frå lærerskulane, men som får sterke band til den flilynte ungdomsrørsla." Artikkelen nevner flere av disse kjømeistrane. I Ulvik nevnes Vebjørn Ohnstad og Torbjørn Ljones, Daniel E. Eitrheim og Lars Torkjellson. "Alle desse og mange fleire var med på å bringa bondebryllaupa ei nyare og fastare form." 26.mai 1954, dagen etter han fylte 70 år, var han kjøgemeister i bryllupet til Lars Bergo og Brita Jordal. Billedbladet NÅ dekket begivenheten og tok 139 bilder. Se også Bergens Tidendes artikkel 12. august 2017. | Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
|
| 239 | Vedlagt bilde fra kirkebok | Isdahl, Oddny Bergljot (I354)
|
| 240 | Wilhelm Theting kjøbmand akkord. anf. frihed, men tilholdt at anskaffe sig kjøbmandsbog 9. desember 1738 | Theting, Wilhelm Ulriksen (I882)
|
| 241 | « Reiskapane i mi tid var små og enkle. Alle båtar var av tre, for det meste fura, og alle bord og innmat måtte høvlast med hand. Til dette brukte me «Oksehøvel» som var framifrå me di to mann kunne hjelpast åt. Høvelen hadde handtak i båe endar. To mann sat til skrevs over borda og høvla mellom seg. Fyrste maskina som eg fekk, var ei bandsag dregen med handemakt: Dette var borni sin jobb. Seinare kom elektrisk kraft og maskiner deretter» (Bergens Tidende 27. mars 1963) | Oma, Torgeir Olson (I176)
|
