Bergen

Familien Johan og Oddny Ottesen bodde i Bergen. Oddny var født i Bergen i 1885. Johan var født i Hyllestad i 1882 og flyttet til Bergen i 1902.

Klikk på lenken under for å se familietreet til Johan og Oddny.

Familietreet til Johan og Oddny

Litt bergenshistorikk blandet med slektshistorie.

Oddny og Johan er hver for seg typiske representanter for innbyggerne i Bergen. Oddnys aner på farssiden er i Bergen på begynnelsen av 1700-tallet. Johan kom, som mange av de nåværende bergenserne, fra områdene nord for Bergen.

Bergenserne er en samling av alle nasjoner, sa Ludvig Holberg. Mest synes han de lignet på hollenderne, særlig gjennom språket. Han tenkte kanskje på ord som "snop" (godteri) som kom fra "snoep" på nederlansk. Men det finnes mange ord fra ulike europeiske språk i Bergen. Se bare denne artikkelen i Språkrådet.

Ved utskrivningen av sølvskatten 1816, hadde de fem mest velstående handelshus i Bergen utenlandske navn.

Som i Oddnys slekt var det store tilskudd av innvandrere til Bergen gjennom 600 år. I perioden 1550–1751 er fødestedet til innpå 7000 av innflyttere kjent. Halvparten var utlendinger. Av dem igjen var halvparten tyskere, fjerdedelen dansker og vel 10 prosent skotter og engelskmenn.

Oddny har to aner i Tyskland, en fra Mecklenburg, Christian Mundt, som kom til Bergen i 1750, og en fra «adelsslekten» von Tauentzien. Det var Oddnys tippoldefar, Torbjørn Ludvig Synnestvedt, som giftet seg inn i den familien i 1791.

Bergen by 1768. J.J.Reichborn.

Det er denne tiden, hvor Bergen den største byen i Norge og det viktigste handelssentrum i Norge, som danner grunnlaget for at bergenserne fremdeles den dag i dag føler seg som mer europeiske og kosmopolitiske enn folk i noen andre byer i Norge. Bergen var dobbelt så stor som andre byer i Norge. På 1500-tallet en av de største byene i Norden.

Johans tippoldefar, Ole Christian Ottesen, var gesell, en yrkestittel som stammet fra de tyske hanseatene. Ole Christian opplevde en blomstrende periode i Bergens næringsliv som startet i 1770-årene. Han hadde nok mye å gjøre som arbeidsformann for kjøpmannen han arbeidet for.

Grunnlaget for alt dette var det sterke oppsvinget i handel og skipsfart. Tørrfisk og klippfiskeksport økte i nye markeder som Italia og Frankrike. Handelsflåten fikk sin gullalder med trampfart mellom utenlandske havnebyer. Bergensflåten ble femdoblet i perioden.

En av sjømennene som seilte i Middelhavet, var Christian Børs, også en av Oddnys slektninger. I 1769 ble han tatt av algirske sjørøvere og solgt som slave. Han var heldig og kom hjem 3 år senere.

Neste store omveltning i Bergen skjedde i 1840- og 1850-årene. Det ble startet ny industri som støperier, tekstilfabrikker, mekaniske verksteder og skipsbyggerier. Bergens redere ledet an i overgangen fra seil til damp.

Nå begynte også urbaniseringen å skyte fart. Folk flyttet fra landsbygden inn til byen for å finne arbeid. Bergens opplevde en nær fordobling av folketallet mellom 1875 og 1910, fra omkring 40 000 til mer enn 75 000 innbyggere, og nå var det store flertallet av nye bergensere vestlendinger fra landdistriktene. Andelen som var født i utlandet var nå nede på 1,5 prosent.

De lokale dampskipsrutene bidro også til tettere samkvem mellom landsbygda og byen. Fjordabåtene kom i 1858. I 1914 var det 60 slike båter.

Mor til Oddny, Helene, og Johan var begge to eksempler på folk som flyttet fra Sogn til Bergen for å finne arbeid. Helene som tjenestepike og Johan som kasserer, forretningsfører og til sist eiendomsmegler.

Når Johan og Oddny bygde seg hytte på Skarsvåg, nord for Bergen, var det fjordbåtene som ble brukt for å reise dit. Skarsvåg var et yndet feriested for oss. Vi var der lange perioder om somrene. Se minner i hyttebok fra Skarsvåg.

Ivar Medås: Dar kjem dampen.

Dar kjem Dampen, om sangen, menneskene og båten