Hyttebokminner

Noen minner fra hyttelivet i Skarsvågen med Ottesen-familien.

Det var min morfar, Johan Ottesen, som fikk satt opp hytten i Skarsvågen.

Som det vises på forsiden av boken, ble hytten bygget i årene 1941 – 1942, og har fått navnet «Kveldsol».

Kveldsol var et treffende navn. På bildet nedenfor ser du at hytten ligger idyllisk til, vestvendt, med lang solgang. Personen på bildet nedenfor er Thorleif med badmintonracket «på vei til tennisbanen på sørsiden av godset», som han spøkefullt sa.

Skarsvåg var et lite sted med noen få gårdsbruk ca. 7 km fra Alverstraumen og 40 km nord for Bergen.

Hytten ligger (fremdeles den dag i dag) på en fjellknaus ca. 100 meter fra sjøen. Under gjerdet som vises på bildet, var det bygd en høy mur av naturstein. Innenfor ble det fylt opp med jord slik at det ble et stort, flatt uteområde.

I vågen som ses på bildet, lå det flere naust som tilhørte gårdene som lå lenger oppe i mot hovedveien. «Kveldsol» var den eneste hytten på Skarsvåg.

Ytterst i vågen lå kaien der rutebåtene la til. Rutebåtene fløytet før de ankom. Ofte var det folk som skulle reise eller som var skuelystne som møtte opp på kaien.

Her har jeg plukket ut noen smakebiter fra hytteboken «Kveldsol» som det ble skrevet i fra februar 1943 til september 1967.

"Kveldsol" 1960

26. februar 1943.

Thorleif Ottesen var den første som skrev i boken. Han var nok den ivrigste brukeren av hytten (i hvert fall den ivrigste med pennen).

Senere ser vi at alle søsknene, Bjørnulf, Harald, Bella, og Aslaug, bidrar til innholdet i boken.

Krigsårene.

Lørdag 13. mars 1943.

Hytten var den første tiden en grunnmur av betong med skråtak over. Noen hadde tydeligvis kommet med en bemerkning om at huset var en bunkers. Det avstedkom en lang «parentes» fra Thorleif preget av krigstiden i 1943. Han er i hytten sammen med søsteren Aslaug.

«Dette gods skulle være en bunkers! Latterlig og bent frem uforskammet. Bunkers er noget som er bygget av tvangsutskrevne arbeidere, eller aller mest av pengebegjærlige bønder, lasaroner og annet utskudd på samfunnets stamme.

Folk som snakker deg etter munnen, som i ditt nærvær gir uttrykk for sitt «brennende» ønske om en snarlig invasjon fra vest, men som allikevel ikke kvir seg for å vær behjelpelig med å utbygge det tyske forsvar av Norge således at hvis og når invasjonen en dag skulle komme inn her, være en hård nøtt å knekke. Nettopp på grunn av at såkalte «nordmenn» selger sin sjel for nogen lusne kroner.»

Ellers var nok hytten et sted å komme bort fra krigens redsler, som det gis uttrykk for her:

«I dette hus hersker freden. Den freden som gir deg ro i sinnet, som er en vederkvegelse for dine nerver. Du blir atter deg selv, føler deg langt borte, å så uendelig langt borte fra krigens tummel, fra bombardementer av tusen år gamle byer, fra død og ødeleggelse, fra rykter og ikke rykter, kort sagt alt du vil bort ifra. Her hersker kun freden, - naturens ro.»

24. oktober 1943.

Bjørnulf forteller om livet og trengselen om bord i båten de tok fra byen. Tre brudepar og folk som skulle på stevne på Nappane. Musikk og sang med trekkspill og gitar. Hytteboken har flere beskrivelser om livet om bord på fjordbåtene som fraktet varer og noen ganger dyr. Det var ofte litt styr å få ei ku om bord. Thorleif elsket å parodiere «konduktørene» på båtene. Han lot som han kom med billettvesken, slikket godt på tommelen for å trekke fram billetten, og sa: «Og da va te?»

Fjordbåtene som nevnes er Holsenøy og Seimstrand. Se bildene nedenfor. Det kunne være ganske folksomt om bord.

Om somrene kom de som arbeidet lørdag, seg på båten i Bergen i ett-to-tiden, slik at de kunne være sammen med familien i helgen.

Seimstrand på Strandkaien.	Holsenøy.
Seimstrand	Holsenøy

De seneste årene gikk turen med ferge fra Steinestø til Knarvik. Da gikk turen med både sykkel, moped, motorsykkel og etter hvert bil.

Lørdag 29. januar 1944.

Thorleif skriver poetisk:

Bilde fra hytteboken.

Håbrannspølse – hva er nå det? Krigen satte nok sitt preg på matstellet. Senere i boken nevnes middager som frossen sei, ertesuppe med flesk («altfor lite flesk»).

Hamstring er en viktig del på turene til Skarsvåg, der det gikk an å få seg både melk, egg og poteter. Det hamstres hos Titland og «Sønstemannen».

29. januar 1944.

Etter hvert dukker forloveder, senere ektefeller opp. Nå er Aslaug Ottesen, Henny Simonsen, Hans Ohnstad og Thorleif Ottesen på besøk. «Alle sammen ugifte, edrue og ved sine fulle fem», som det står i boken. Ikke så lenge til giftermål for Aslaug og Hans i februar.

29. mars 1944.

Harald skriver at han er der for «første gang med damen» som var Maien. De er sammen med Oddny og Johan som har med seg sitt første barnebarn, Jan Børresen. Han er her flere ganger med sin mormor og morfar.

Nå får de se arbeidet med den nye fabrikken som er kommer opp innerst i vågen. Forbannelsen er stor, og det kom et ønske om at engelskmennene «måtte sende en sabotasjetrupp som sprengte hele skiten i lukten.»

Vi som var glad i å fiske satte større pris på fabrikken. Avfallet fra fabrikken tiltrakk seg store fiskestimer og flokker med niser.

Like etter, den 20. april 1944, var det noe større som ble sprengt i «lukten». Da eksploderte et ammunisjonsskip på Vågen i Bergen. 153 mennesker omkom og over 4000 ble skadet.

Skarsvåg var nok et tryggere sted enn Bergen hvor det var stadige bombeangrep.

Etterkrigstid.

19. juli 1953

Det er nå et stort sprang i hytteboken. Syv år er gått siden siste innlegg. Kanskje har familiene vært så opptatt med barnefødsler, at det har blitt færre hytteturer.

Hans skriver i hvert fall at Thorleif, Oddvar Børresen m/frue og 3 barn, Hans Ohnstad m/frue og 2 barn er her på ferie, bortsett fra Thorleif og Hans. De reiser tilbake i Hans Ohnstads «luksusvogn» årgang 1933, som jeg tror var en T-Ford.

20. juni 1954.

Et innlegg finnes fra «de gamle», og det er mormor (Oddny) som skriver:

«Det jeg vil pålegge dere svigerbarn, barn og barnebarn er: Søk først Gud, saa faar dere fred i sinnet og alt annet godt. Det er min livserfaring og hadde jeg søkt ham i min ungdom, hadde jeg unngaat meget.»

3. juli 1958 døde hun stille og rolig på hytten i Skarsvåg.

26. juni 1955.

Bilde fra hytteboken.

Jan er den første av barnebarna til Oddny og Johan som skriver i hytteboken (se nedenfor). Han var også den som hadde vært mest med mormor og morfar på besøk tidligere. Her er han 14 år gammel.

Nå er det kommet en ny bil. Hans kjørte sin Volvo PV stasjonsvogn. Legg merke til hvor mange han hadde med seg i bilen i tillegg til varer og bagasje. Jeg teller 9 personer.

Dette minner meg om en gjettekonkurranse vi hadde på 1960-tallet. Hvor mange personer kan man få inn i en folkevogn-boble? Den gangen tror jeg rekorden var 15 personer.

Men dette er ikke over ennå. I 2003 satte noen kinesere i alderen 10 – 52 år ny rekord. Den ble på 23 personer. Det skal legges til at alle disse var akrobater.

Av det Jan skriver, ser vi at i tillegg til de 9, hadde det kommet 7 personer dagen før. Ganske folksomt på en liten hytte, men som det fremgår av hytteboken, reiste alle de voksne mennene hjem samme dag.

Onsdag 13. juli 1955.

Nå er familien Harald Ottesen på plass på Haralds 44 års dag. Gjennom Maien får vi høre om sommerens aktiviteter. Været var godt, så det ble mye bading. Stig hadde fødselsdag den 15. juli som ble feiret med bror Dag og 6 voksne. Svømmehette var nok en passende gave. Andre aktiviteter var fisking og sykkelturer.

Pinsen 1960

Denne pinsen har jeg noen bilder fra. Som det vises på bildene, er hytten bygd på med to etasjer (en full etasje og loft) og den opprinnelige hytten er blitt til kjeller.

Bildet til venstre viser Hans slik vi alltid så ham, med en planke og en hammer i hånden. På bildet til høyre er Jan fotograf mens Oddvar står i skyggen av kirsebærtreet.

På bildet til høyre ser vi Henny og Aslaug. I kjelleren ble det ved siden av en rekke snekkerarbeider, brygget øl.

Tore og Odd med dagen torskefangst. Her er det fisket med stang, men vi hadde en gammel oselver som vi brukte for å fiske lenger ut i fjorden.

De beste fiskeplassen i fjorden var rundt grunner (Flu) i sjøen. Fluene var ikke så lett å finne, men gamle "Oscar" visste, og vi prøvde å følge etter ham. Men hver gang vi nærmet oss, rodde han unna. Oselveren ble også brukt til å ro til butikken på Nappane.

1. mai 1964.

Thorleif var en god rimsmed. Jeg tar med noen eksempler fra noen dager i mai 1964.

Sommeren 1965

Det skulle støpes fundament til ny utedo med to kamre. Da trengtes mye sand som vi måtte bære opp de mange trappene til hytten. Thorleif og jeg fikk jobben. Det må legges til at kammer nr. 2 aldri ble tatt i bruk. En underjordisk lekkasje i første kammer ga næring til jordbæråkeren nedenfor. Etter arbeidet ble det diktet sang.

Tekst: Thorleif. Illustrasjon: Tore

Da Thorleif døde året etter, ble hytten solgt. Vi hadde så mange gode minner herfra. Aslaug sa hun ikke orket å være der lenger etter broren døde.

Tore