Losna-ætten

Familievåpenet til Losna-ætten

Hvordan kom Losna-ætten til Granvin?

Ytterst i Sognefjorden ligger øya Losna øst i Solund kommune, skilt fra øya Sula ved Krakhellesundet og fra Hyllestad i øst ved Tollesundet. Her tror man en av Norges mest innflytelsesrike slekter på 1300-1400-tallet hadde sitt opphav. Om de selv har hatt fast bopel her, er mer uklart. Øya er liten med lite jordbruksjord, så de har nok hatt flere eiendommer i området. Stedet ligger ikke langt fra Guløy, der Gulatinget ble holdt i eldre tider, før det ble flyttet til Bergen ca. 1300. Bergen som var blitt grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, var ikke bare den største byen i Norge, men størst i Norden fram til ca år 1400.

Flere av medlemmene i slekten hadde sentrale politiske og administrative stillinger, og slekten hadde nære forbindelser til kongen og riksrådet. De tok blant annet del i arbeidet med å svekke hanseatenes kontroll over norsk handel.

Selv om slekten fantes i Sogn lenge før, er den første person vi støter på i historien som kommer fra Losna-slekten, Filippus Erlendson på Osland i Bjordal, Sogn og Fjordane. Han var født ca 1290 og døde ca 1340. Filippus giftet seg med Ingeborg Erlendsdotter. De fikk barna Erlend, Fartegn og Magreta.

Eldstesønnen Erlend Filippusson er ofte nevnt i tidsperioden 1366-1405. Han var riksråd i 1369. Han var skattemester i Bergen i 1370, 1382 og 1390 og var også Kongens fehirde (finansminister).

Det har blitt hevdet at det er etterkommere av Losna-ætten i Hardanger i dag, men det er usikkert om det finnes en påviselig sammenheng. Sammenhengen med Hardanger skulle i så fall være med de såkalte Mats-sønnene, da særlig Fartegn Matsson.

Fartegn bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde en stund på Seim. Fartegn var gift med Karen Koll, enke etter Trond Sigurdson på Seim. Karen Koll døde ca 1540, og han ble gift på ny. Navnet er ukjent. I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 står det at den andre kona var av ætten Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med Karen Koll.

Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Fra 1530-årene til sin død bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der bodde han fortsatt i 1563.

I 1530 blir Fartegn Matsson nevnt sammen med tre av brødrene sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og her omtales de som væpnere, dvs av laveste adel.

Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bonde-standen, der vi møter dem igjen i bonde-aristokratiet som lensmenn, lagrettemenn og ofte som førere for bøndene.

Lars Nilsson Nes født på Varaldsøy i 1638, gift med Ingebjørg Persdotter Øyerhamn, slo seg ned på Øvre Spildo i Granvin. Med det kom Losna-ætten til Granvin sier bygdebokforfatter Henrik M. Kvalem. Lars var sønn av lensmann Nils Brynjulvson Nes. Nils var sønn av Brynjulv Sjursson Nes og Magdalena Samsondatter Linga. Magdalena var datter av Samson Fartegnson Linga, som igjen var sønn av Fartegn Matsson på Ænes. Slik forbindes Losna-ætten med Granvin.

Hans Larsson Såkvitne var i slekt med Lars Nilsson Nes.

Kilder:

Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie