Vår families historie gjennom tidene.
Innvalgt for Venstre fra Søndre Bergenhus.
Hans Larsson Saakvitne var først inne på Stortinget som vara i 1880. Han var stortingsrepresentant i periodene 1882-1888, 1897-1900 og 1906-1909.
Ved splittelsen i Venstre ble han i partiet («Rene Venstre») og mistet plassen i Stortinget da Moderate Venstre gjorde et brakvalg i 1888, særlig i ytre Hardanger der konservative kristne stod sterkt. Moderate Venstre var spesielt opptatt av avholdssak, religion, sparepolitikk og moral.
Striden om allmenn stemmerett.
Fra og med valget i 1885 fikk alle menn som betalte minst 500 kroner i skatt på landsbygda eller minst 800 kroner i kjøpstedene stemmerett, under forutsetningen av at de «ikke som Tyende tilhøre en Andens Husholdning» og de måtte ha bodd minst ett år i valgkretsen.
I 1898 fremmet Venstre forslag om å fjerne kravene om skattbar inntekt. Dermed ville man få allmenn stemmerett for menn over 25 år. Hans Saakvitne var ordfører i konstitusjonskomiteen som la frem forslaget.
Emil Stang, tidligere statsminister fra høyre, var sterkt imot utvidelsen av stemmeretten. Hans Saakvitne argumenterte sterkt mot Stang og motstanderne. Til dem som var bekymret sa han blant annet:
«Jeg kan for mit vedkommende ikke betrakte disse 175 000 personer som ikke er stemmeberettige, som en fiendtlig arme, - som en flokk, der staar ferdige til at overfalde oss på enhver kant; jeg kan slet ikke betrakte den på samme maate, som en general maa betragte sin motstanders arme.
Disse folk er ikke vore fiender. Jeg tror mange af dem endog er vore nære slektninge, og de er vistnok så herderlige mænd, som nogen overhovedet kan blive; men tingen er, at de har befattet sig med gjøremaal, som har kastet lidet av sig. ….men jeg vil sige at det arbeid de udfører, er et nyttig arbeide og et nødvendig arbeide, - ja det arbeid som de udfører, kan mang en gang være ligesaa nødvendig som det arbeidet, som de folk udfører, der tjener mange penge.
Jeg tror at de mænd, som arbeider ude på jorden eller som hugger ved, naar de ernærer sig og sine, er ligesaa hederlige, som de folk, der ved skup eller spekulation tjener 50 a 100 000 kroner paa en dag.
Det er derfor noksaa besynderlig at høre, at visse folk, som nu staar udenfor, betragtes som noget pak, som man må se til å holde fra livet; jeg kan aldrig være med paa det.»
Hans Saakvitne
Hans Saakvitne mente i debatten at en utvidelse av stemmeretten ville medvirke til en samling av nasjonen, noe motstanderne stilte spørsmål ved. Da svarte han slik:
«Jeg har den tro, at den netop vil være til nytte for oss, som har stemmerett, ogsaa herved, at vi bliver nødte til at tage hensyn til de folk, som staar på et andet sosialt trinn, end vi gjør.
De, som staar på samfundets høider, de, som staar høit på trinstigen, vil blive nødte til at tage hensyn til de folk, som er beskjæftige med det daglige arbeid og kanskje lever i trange kaar – mere hensyn til dem, enn tilfældet kanskje vilde være, dersom man ikke hadde almindelig stemmerett. Og de folk, som hører til nede i de jevne, brede lag, vil føle det som en ære og vil føle sig tilfredse over, at de ialflad en gang, om ikke oftere saa dog hvert 3dje aar, kan betragte sig som borgere i staten i lighed med de andre mænd i staten, enten saa disse eier millioner, eller ikke eier noget.
Det er virkelig min mening, at dette vil tjene til at samle nasjonen og dyktiggjøre nasjonen til løsning av de store nasjonale opgaver, som til enhver tid vil foreligge.»
Spørsmålet om kvinners stemmerett.
Komiteen som la fram forslag til endringer i valgloven, tok også for seg spørsmålet om stemmerett for kvinner. Hans Saakvitne som ordfører og Søren Årstad som formann i komiteen kom med et tillegg i innstillingen om ikke å gi kvinnene stemmerett der de sa:
"er ikke principielt imod, at Kvinder gives stemmerett, men den finner imidlertid at ikke for tiden at kunne gå til dette skridt".
Litt mer radikal enn resten av komiteen, altså.
Ved siden av at man utelukket kvinner som stemmeberettigede, hadde man også en bestemmelse om suspensjon av fattigunderstøttede. Det ville gå en stund til før man fikk allmenn stemmerett i Norge.
Hans Larsson Saakvitne var også kjent for å bruke dialekt når han talte i Stortinget. (Blir ikke gjengitt i referatene i Stortingstidende. Se disse nedenfor.)
Les forøvrig Vg's portrett av Saakvitne her.
Hans Larsson Saakvitnes familie.
Kilder:
Stortingstidende Forhandlinger 1898 Del 1 Stortingstidende Forhandlinger 1898 Del 2
Store Norske Leksikon.
