Velkenhornet

Mange spørsmål knytter seg til et horn som lenge ble oppbevart på flere gårder i Granvin før det i 1880 ble solgt til gullsmed Hammer og videresolgt i 1883 til bankier Stuart i London. I dag er Velkenhornet i Nasjonalmuseets samlinger etter en vandring på 500 år fra land til land og hånd til hånd. Ingen sikre kilder kan forklare hornets gåtefulle historie.

Noen ønsker å kalle hornet Haavik-hornet, men siden hornet ble «funnet» på gården Velken i Granvin, er navnet knyttet til det. Hornet var med i skiftet etter Lars Nilson Nes på Spildo og Ingebjørg Persdatter Øyerhamn. Hornet kom fra foreldrene til Ingebjørg, Guro og Anders Haavik. Navnet deres er risset inn i hornet i 1619. Lenger tilbake kommer man ikke.

Sikkert er det at det fint utskårne oksehornet er laget på Island på siste halvdel av 1400-tallet, og at det ble sølvbeslått og forsynt med fot og lokk, sannsynligvis i København.

Hvordan hornet kom til Hardanger, har det vært flere teorier om. Noen mener at det var biskopen Olav Ragnvaldson som feiret jul på Torsnes, Galtungenes gamle gård, i 1481, som hadde med seg hornet dit.

Eller – kanskje har hornet tilhørt Eggert Hanson Nordbagge, som førte fabeldyret enhjørningen som sitt våpenmerke. Dette symbolet går igjen i sølvarbeidet som den høye islandske embetsmannen kan ha fått utført da han i 1578 var innkalt til kongen i København. I Granvin har det gått en historie om at en mann fra Nesheim ranet hornet og sølvpenger i København, og tok det med til Norge.