|
Dato |
Hendelse(r) |
1 | 1789 | - 1789—1799: Den franske revolusjon
Den franske revolusjon, tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn.
|
2 | 1791 | - 1791: Gjest Bårdsen født
Gjest Baardsen (født 1791, døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849) var en norsk forbryter og forfatter fra Sogndalsfjøra i Sogndal. Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. Det verserer mange historier, myter og fortellinger om Bårdsen, om hans reiser og gjerninger.
|
3 | 1801 | - 1801: Angrepet på København red
Slaget på København havn var et britisk overraskelsesangrep på København den 2. april 1801, ledet av admiral Hyde Parker. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt i striden, som varte vel fire timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnete nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.
Noen år senere (1807) angrep Storbritannia igjen, og det endte med at de tok hele den dansk-norske flåten med seg.
|
4 | 1802 | - 1802—1815: Napoleonskrigene
Napoleonskrigene er betegnelsen på de konflikter som utspant seg fra 1803 til 1815 i Napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Napoleon og Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.
Danmark-Norge og Sverige var blitt dratt inn i Napoleonskrigene på hver sin side. Det førte blant annet til at Sverige gikk til angrep på Norge i 1808. Da Napoleon tapte i 1814, måtte Danmark-Norge, som hadde stått på Napoleons side, avstå Norge til Sverige.
- 5 Aug 1802: Niels Henrik Abel født
Nils Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.
- 27 Des 1802: Thomas Fearnley født
Thomas Fearnley (født i 27. desember 1802 i Frederikshald, død 16. januar 1842 i München var en norsk maler og elev av den norske nasjonalromantikkens far, I.C. Dahl. Fearnley bidro selv i vesentlig grad til nasjonalromantikken i norsk malerkunst.
|
5 | 1805 | - 2 Apr 1805: Hans Christian Andersen født
Hans Christian Andersen (født 2. april 1805 i Odense, død 4. august 1875 i København) var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden.[17] Eventyrene har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer. H.C. Andersen er en av den danske gullalders hovedpersoner.
|
6 | 1807 | - 22 Des 1807: Johan Sebastian Welhaven født
Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873 i Christiania) var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke.
|
7 | 1808 | - 1808: Fredrik VI ble konge av Danmark/Norge
Fredrik VI var konge av Danmark 1808–1839 og av Norge 1808–1814. Han var sønn av Christian VII og Caroline Mathilde.
- 17 Jun 1808: Henrik Wergeland født
Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania) var en norsk dikter, og landets første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.
|
8 | 1809 | - 9 Jul 1809: Sven Foyn født
Svend Foyn (utt. «føyn»; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy) Svend Foyn (utt. «føyn»[8]; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy)
|
9 | 1810 | - 5 Feb 1810: Ole Bull født
Ole Bull (1901–1980) (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen i Bjørnafjorden, sør for Bergen) var en norsk fiolinist og komponist i romantikken.
Bull var en av den tids største fiolinvirtuoser som trollbandt publikum.[6] Gjennom sin interesse for norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en sentral rolle da norsk kultur skulle bygges opp i tiden etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent i dag. Til hans verker hører Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.
|
10 | 1811 | - 1811: Norge får eget universitet
Universitetet i Oslo. Universitetet ble grunnlagt på slutten av den dansk–norske unionstiden i 1811 på grunnlag av universitetstradisjonen fra helstatens eneste universitet, Københavns Universitet, og i praksis som en norsk delvis videreføring av dette. Dets opprinnelige navn var Det Kongelige Frederiks Universitet, oppkalt etter den siste dansk-norske unionskongen Frederik VI. Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939. Universitetet ble frem til 1939 ofte kalt «Det Kgl. Frederiks», og ofte også bare kalt «Universitetet», ettersom det var det eneste universitetet i Norge frem til 1946.
|
11 | 1813 | - 1813: Camilla Collet født
Camilla Collet (1813–1895) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér.
Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet.
|
12 | 1814 | - 10 Apr 1814—20 Mai 1814: Riksforsamlingen på Eidsvoll
Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var en gruppe valgte representanter med oppgave å utforme Norges grunnlov, og som var samlet på Eidsvoll mellom 10. april og 20. mai i 1814.
Grunnloven ble endelig vedtatt den 17. mai, og danske prins Christian Frederik ble valgt til konge. Hendelsen markerte et brudd med eneveldet og starten på utviklingen av et demokrati i Norge.
- 17 Mai 1814—10 Okt 1814: Christian Fredrik ble konge i Norge
Christian Fredrik ble valgt til konge i Norge 17. mai 1814. Han fratrådte 10.oktober 1814. I Danmark ble han dansk konge under navnet Christian VIII.
- 11 Okt 1814: Karl II valgt til konge i Sverige/Norge
Karl II var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han ble den første kongen over Norge og Sverige etter at unionen trådte i kraft.
|
13 | 1815 | - 12 Apr 1815: Vulkanen Tamboras store utbrudd
Vulkanen Tambora. I 1815 hadde vulkanen et utbrudd som er det kraftigste i moderne tid. Omkring 10 000 mennesker døde som direkte følge av utbruddet, i ettertid døde ca. 80 000 pga. hungersnød og sykdommer på Sumbawa og naboøya Lombok. Det utslettet det lille kongedømmet Tambora. Før utbruddet var fjellet omkring 4300 meter høyt, ett av Indonesias høyeste fjell. Høyden er nå 2850 meter. Vulkanen var antatt utslokt inntil 1812, da rystelser ble merket første gang. Eksplosjonen i 1815 påvirket et enormt område, som omfattet Molukkene, Java og deler av Sulawesi (Celebes), Sumatra og Borneo. Tungt askeholdig regn rammet også øyene Bali og Lombok. 1816 er blitt kalt «året uten sommer» på grunn av nedkjølingen utbruddet forårsaket over hele kloden. Dette førte til avlingssvikt og hungersnød mange steder.
|
14 | 1816 | - 1816: Johan Sverdrup født
Johan Sverdrup (født 30. juli 1816 på Jarlsberg hovedgård, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (1851–1884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far». Sverdrup var redaktør i Verdens Gang mellom 1876 og 1878.
- 1816: Nye skatteregler.
I 1816 ble en rekke eldre skatter til staten slått sammen og erstattet av en direkte land- og kjøpstadsskatt (repartisjonsskatt). Skattebeløpet ble fordelt med 4/5 på bygdene og 1/5 på byene. Skatten ble utliknet på matrikkelen i bygdene og i hovedsak på inntekt og næring i byene. Skatten var imidlertid svært upopulær blant bøndene, og den ble avviklet da bonderepresentantene fikk flertall i 1836. Fra 1836 til 1892 eksisterte det ingen direkte skatter til staten.
|
15 | 1817 | - 1817: Marcus Thrane født
Marcus Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA) var lærer, forfatter, pressemann, fotograf, politisk organisator og sosialist. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848, og var i 1849–1851 organisator og leder for en omfattende bevegelse av arbeiderforeninger. Med 30 000 medlemmer, var denne såkalte «thranitterbevegelsen» den første politiske massebevegelsen i Norge.
|
16 | 1818 | - 1818: Karl III Johan ble konge i Sverige/Norge
Karl III Johan var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.
- 6 Apr 1818—30 Jul 1870: Assmund Olavsson Vinje
Aasmund Olavsson Vinje var ein norsk forfattar, journalist og språkpioner. Ved å ta i bruk landsmålet (seinare kalla nynorsk) i journalistikk, dikt og bøker fornya på den måten det norske språket. Fleire av tekstane hans er feira som høgdepunkt i den norske litteraturen.
|
17 | 1819 | - 1 Jan 1819: Morgenbladet første norske dagsavis
Morgenbladet. Ideen til avisen kom fra boktrykker Niels Wulfsberg, også kalt «Norges første avisentrepenør», og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818. Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt den 1. januar 1819, hvilket gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av Norges aller eldste aviser. Wulfsberg utgav til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet.
|
18 | 1822 | - 27 Des 1822: Louis Pasteur born
Louis Pasteur (December 27, 1822 – September 28, 1895) was a French biologist, microbiologist and chemist renowned for his discoveries of the principles of vaccination, microbial fermentation and pasteurization. His discoveries have saved many lives. He reduced mortality from puerperal fever, and created the first vaccines for rabies and anthrax. His medical discoveries provided direct support for the germ theory of disease and its application in clinical medicine. He is best known to the general public for his invention of the technique of treating milk and wine to stop bacterial contamination, a process now called pasteurization.
|
19 | 1824 | - 1824: Constitutionen - norges første dampskip
Constitutionen. var Norges første dampskip, og Postverket var landets første dampskipsrederi. DS «Constitutionen» ble kjøpt inn fra England i 1826 som postbåt først og fremst for å bedre postgangen, men hun tok også i alt 32 passasjerer og last. DS «Constitutionen» ble i 1827 satt i kystrute mellom Christiania (dagens Oslo) og Christiansand. I 1827 kjøpte Postverket enda et skip, DS «Prinds Carl». De to skipene korresponderte i Stavern. DS «Prinds Carl» gikk til København via Göteborg, og var dermed den første danskebåt med dampmaskin som gikk i fast rute.
Constitutionen ble hogd opp i 1871.
|
20 | 1825 | - 13 Mar 1825: Hans Gude født
Hans Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en norsk maler. Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen. «Høifjæld» fra 1857 regnes som hans hovedverk. Kjent er også «Brudeferd i Hardanger» fra 1848, som han utførte i samarbeide med Tidemand.
- 4 Jul 1825: Restauration. Første emigrantskip fra Norge
Restauration var opprinnelig en jakt, bygd i Hardanger i 1801. Båten ble siden ombygd («fortømret») til en slupp i Egersund (perioden 1815 – 1820). Båtens navn var først «Emmanuel», men ble etter ombygging til sluppen «Restauration». I 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika. Denne utferden regnes ofte som starten på den norske utvandringen til USA.
- 27 Sep 1825: Stockton and Darlington railway - World's First
The Stockton and Darlington Railway (S&DR) was a railway company that operated in north-east England from 1825 to 1863. The world's first public railway to use steam locomotives, its first line connected collieries near Shildon with Stockton-on-Tees and Darlington, and was officially opened on 27 September 1825. The movement of coal to ships rapidly became a lucrative business, and the line was soon extended to a new port and town at Middlesbrough. While coal wagons were hauled by steam locomotives from the start, passengers were carried in coaches drawn by horses until carriages hauled by steam locomotives were introduced in 1833.
|
21 | 1828 | - 20 Mar 1828: Henrik Ibsen født
Henrik Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.[5][6] Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm
|
22 | 1830 | - 26 Jul 1830: Julirevolusjonen
Julirevolusjonen var et revolusjonært opprør i Paris mellom 26. og 29. juli 1830, rettet mot Karl 10s reaksjonære regjering. Julirevolusjonen peker fremover mot den store revolusjonen i 1848; februarrevolusjonen.
Julirevolusjonen var den utløsende årsaken til Belgias selvstendighet fra Nederland i 1832 og førte også til stemmerettsreform i Storbritannia.
|
23 | 1832 | - 8 Des 1832: Bjørnstjerne Bjørnson født
Bjørnstjerne Bjørnson (født 8. desember 1832 på Kvikne nord for Tynset, død 26. april 1910 i Paris) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med bondefortellinger, skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev.[note 1] Som dikter og samfunnsaktør agerte Bjørnson både i nasjonal og nordisk ånd.
|
24 | 1842 | - 1842: Handel på landsbygda sluppet fri.
Landhandel. Handelsrett for kjøpmenn var frem til siste halvdel av 1800-tallet for en stor grad forbeholdt kjøpmenn i byene. I 1299 påla en retterbot alle kjøpmenn å flytte sin handelsvirksomhet til byene, til kjøpsteder og ladesteder. For å drive handel i en kjøpstad måtte de også ha borgerskap på stedet. Folk fra omkringliggende områder måtte deretter reise inn til kjøpstedene for å kjøpe varer.
Med kongelig bevilling kunne en drive handelsvirksomhet så lenge en ikke hadde fast utsalgssted. Slike omkringreisende handelsmenn ble kjent som landkremmere og skreppekremmere.
Handelsloven fra 1842 endret dette, men enkelte særfordeler ble beholdt for byene. Landhandleren hadde kun lov til å drive handel i en viss avstand fra byene, og han kunne fortsatt ikke ha fast handelssted. Byene hadde fortsatt enerett på handel med varer innført fra utlandet og på all kommisjonshandel.
|
25 | 1843 | - 15 Jun 1843: Edvard Grieg født
Edvard Grieg (født 15. juni 1843 i Bergen, død 4. september 1907 samme sted) var en norsk nasjonalromantisk komponist. Han er den norske komponisten som har fått størst internasjonalt gjennomslag, og i likhet med Bjørnstjerne Bjørnson og andre kunstnere fra siste del av 1800-tallet fikk han stor betydning for den kulturelle nasjonsbyggingen i tiden fram mot unionsoppløsningen i 1905.
|
26 | 1844 | |
27 | 1847 | - 1847: Alexander Graham Bell born
Alexander Graham Bell was a Scottish-born scientist, inventor, engineer, and innovator who is credited with inventing and patenting the first practical telephone. He also founded the American Telephone and Telegraph Company (AT&T) in 1885.
Bell's father, grandfather, and brother had all been associated with work on elocution and speech and both his mother and wife were deaf, profoundly influencing Bell's life's work. His research on hearing and speech further led him to experiment with hearing devices which eventually culminated in Bell being awarded the first U.S. patent for the telephone in 1876. Bell considered his invention an intrusion on his real work as a scientist and refused to have a telephone in his study
- 11 Feb 1847: Thomas Edison født
Thomas Edison (født 11. februar 1847 i Milan i Ohio, død 18. oktober 1931 i West Orange i New Jersey) var en amerikansk oppfinner og forretningsmann av nederlandsk slekt. Han oppfant og utviklet mange gjenstander som påvirket verden i stor grad, inkludert fonografen og lengevarende lyspære. «Trollmannen fra Menlo Park», som han ble døpt av en avis, var en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke, og er derfor ofte tilkjent tilblivelsen av det første industrielle forskningslaboratorium.
Edison er ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien, med 1093 amerikanske patenter, og mange andre i Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
|
28 | 1848 | - Feb 1848: Februarrevolusjonen
Februarrevolusjonen er den alminnelige fellesbetegnelsen for de revolusjonære begivenhetene som fant sted i Europa i 1848. Februarrevolusjonen startet i Paris og spredde seg siden til praktisk talt hele Europa. Av alle europeiske land var det egentlig bare Russland som forble helt upåvirket av revolusjonen. Den revolusjonære bevegelsen var særlig sterk i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia.
|
29 | 1854 | - 1 Sep 1854: Hovedbanen
Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning. Den åpnet 1. september 1854, og gikk mellom Oslo (Christiania) og Eidsvoll. Strekningen er 67,8 km lang. Den ble tidlig også kalt Mjøsbanen. Bildet viser oppstarten av arbeidet.
|
30 | 1856 | - 6 Mai 1856: Sigmund Freud født
Sigmund Freud (født 6. mai 1856 i Freiberg i Mähren i Østerrike-Ungarn – nå Příbor i Tsjekkia, død 23. september 1939 i London i Storbritannia) var en østerriksk nevrolog og psykiater av jødisk herkomst. Han var grunnleggeren av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen, som er betegnelser som blir benyttet for å referere til både en modell for studier av menneskesinnet, en personlighetsteori og en behandlingsmetode av psykiske lidelser. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjeleliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.
|
31 | 1857 | - 15 Mar 1857: Christian Michelsen født
Christian Michelsen (født 15. mars 1857 i Bergen, død 29. juni 1925 på Gamlehaugen i Fana ved Bergen) var en norsk politiker (Høyre, Venstre, Samlingspartiet og Frisinnede Venstre), statsminister og skipsreder. I to perioder, først for Høyre, siden for Venstre, var Michelsen borgermester i Bergen, før han gikk inn i rikspolitikken. Michelsen er først og fremst kjent for den viktige rollen han spilte under unionsoppløsningen i 1905. Det var i første rekke hans initiativ som stod bak den fremgangsmåten som ble valgt og som førte frem til 7. juni-beslutningen.
- 6 Apr 1857: Per Sivle født
Per Sivle (født 6. april 1857 i Flåm, død 6. september 1904 i Kristiania) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm i Aurland kommune I Sogn og Fjordane, men vokste opp ved Stalheim, i dag i Voss kommune i Vestland fylke. Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold.
|
32 | 1859 | - 1859: Karl IV ble konge i Sverige/Norge
Karl IV var norsk og svensk konge fra 1859 til 1872.
- 4 Aug 1859: Knut Hamsun født
Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 1859 i Vågå/Lom, død 19. februar 1952 på Nørholm) var en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.
|
33 | 1860 | - 1860: Utvandringen til Amerika.
Utvandringen til Amerika. 800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler. Fra 1830-årene ble utvandringen regelmessig, og fra midten av 1860-årene voldsom. Den kom i tre store bølger: fra 1866 til 1873. fra slutten av 1870-årene til begynnelsen av 1890-årene. fra 1903 til rundt 1910
|
34 | 1861 | - 4 Mar 1861—15 Apr 1865: Abraham Lincoln
Abraham Lincoln (February 12, 1809 – April 15, 1865) was an American lawyer and politician who served as the 16th president of the United States from 1861 until his assassination in April 1865.
Lincoln led the nation through the Civil War, its bloodiest war and its greatest moral, constitutional, and political crisis. In doing so, he preserved the Union, abolished slavery, strengthened the federal government, and modernized the economy.
- 12 Apr 1861—9 Mai 1865: American Civil War
The American Civil War was fought in the United States from 1861 to 1865. The Civil War is the most studied and written about episode in U.S. history. Primarily as a result of the long-standing controversy over the enslavement of black people, war broke out in April 1861 when secessionist forces attacked Fort Sumter in South Carolina shortly after Abraham Lincoln had been inaugurated as the President of the United States. The loyalists of the Union in the North proclaimed support for the Constitution. They faced secessionists of the Confederate States in the South, who advocated for states' rights to uphold slavery.
The war ended when General Robert E. Lee surrendered to General Ulysses S. Grant at the Battle of Appomattox Court House. Confederate generals throughout the southern states followed suit. Much of the South's infrastructure was destroyed, especially the transportation systems. The Confederacy collapsed, slavery was abolished, and four million black slaves were freed. During the Reconstruction Era that followed the war, national unity was slowly restored, the national government expanded its power, and civil rights were guaranteed to freed black slaves through amendments to the Constitution and federal legislation.
- 10 Okt 1861: Fridtjof Nansen født
Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum) er en av Norges mest allsidige og internasjonalt berømte personer gjennom tidene. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter og kunstner, diplomat og filantrop. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 og er en av landets mest dekorerte personer.
|
35 | 1863 | - 12 Des 1863: Edvard Munch født
Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.
|
36 | 1869 | - 1869: Middelskolen innført
Middelskolen ble innført i Norge ved lov om høyere allmennskoler av 1869. Etter å ha gått tre år på allmueskolen eller på en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en seksårig middelskole med latinlinje og engelsklinje. Deretter fulgte det treårige gymnaset.
Allerede fra begynnelsen av 1800-tallet var det realskole og borgerskole i nesten alle norske byer. På flere steder ble det fra omkring 1820 opprettet lærde skoler som var ufullstendige middelskoler. De vokste frem av borgerskolene og manglet de tre øvre klassetrinnene. Slike skoler ble opprettet i Larvik i 1823, Arendal i 1824, Molde i 1832 og Tromsø i 1833. En ny lov i 1848 gjorde 6-årig middelskole obligatorisk for opptak til 3-årig gymnas, og alle landets borger- og realskoler gikk da over til å bli middelskoler.
- 1869: Den transamerikanske jernbanen åpnet
Den transamerikanske jerbanen var den første jernbanen som gikk tvers over Nord-Amerika, og ble bygd i perioden 1863 til 1869. Jernbanen var 3 069 km lang, strakte seg fra Sacramento i vest til Omaha i øst, og ble bygd av de to jernbaneselskapene Central Pacific Railroad og Union Pacific Railroad. Bildet viser øyeblikket da den «gyldne spikeren» ble slått ned i skinnegangen, som signaliserte slutten på prosjektet.
- 1869: Suezkanalen åpnet
Suezkanalen. Suezkanalen er en av verdens viktigste kanaler. Den kunstige kanalen forbinder Middelhavet og Rødehavet og er 193 kilometer lang. Arbeidet med kanalen startet i 1859, og den ble åpnet for trafikk i 1869. Fra Port Said ved Middelhavet går kanalen mot sør, passerer de salte og nesten tørrlagte Timsah- og Bittersjøene og ender innerst i Suezbukta av Rødehavet.
|
37 | 1872 | - 1872: Oscar II ble konge i Sverige/Norge
Oscar II var konge av Sverige (1872–1907), konge av Norge (1872–1905) og hertug av Östergötland. Han giftet seg i 1857 med Sophie av Nassau. Deres barn var Gustav V (1858), prins Oscar (1859), prins Carl (1861) og prins Eugen (1865).
- 16 Jul 1872: Roald Amundsen født
Roald Amundsen (født 16. juli 1872 i Borge i Østfold[9], forsvant rundt 18. juni 1928 nær Bjørnøya i øygruppen Svalbard) var en norsk polfarer og oppdagelsesreisende. Han er mest kjent for å ha ledet den første ekspedisjonen som nådde frem til det geografiske Sydpolpunktet i desember 1911 og for å ha seilt Nordvestpassasjen for første gang i 1903.
|
38 | 1874 | - 30 Nov 1874: Winston Churchill born
Sir Winston Leonard Spencer-Churchill (30 November 1874 – 24 January 1965) was a British politician, statesman, army officer, and writer, who was Prime Minister of the United Kingdom from 1940 to 1945 and again from 1951 to 1955. As Prime Minister, Churchill led Britain to victory in the Second World War. Ideologically an economic liberal and British imperialist, he began and ended his parliamentary career as a member of the Conservative Party, which he led from 1940 to 1955, but for twenty years from 1904 he was a prominent member of the Liberal Party.
Widely considered one of the 20th century's most significant figures, Churchill remains popular in the UK and Western world, where he is seen as a victorious wartime leader who played an important role in defending liberal democracy from the spread of fascism. Also praised as a social reformer and writer, among his many awards was the Nobel Prize in Literature.
|
39 | 1875 | - 31 Des 1875: Folketelling
Folketelling: 1 813 424 innbyggere i Norge.
|
40 | 1876 | - 10 Mar 1876: Alexander Graham Bell - tar patent på telefonen
Alexander Graham Bell. tar patent på telefonen. I 1880 åpnet International Bell Telephone Company det første norske telefonanlegget med sentraler i Oslo og Drammen. Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer i flere kommuner rundt om i Norge. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og Telegrafverket overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg.
|
41 | 1879 | |
42 | 1880 | - 30 Aug 1880: Nikolai Astrup født
Nikolai Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.
|
43 | 1882 | - 1882: Ny skattelov.
I skattereformen av 1882 gikk en bort fra ordningen med skattlegging til bestemte formål eller kasser i kommuneskatten. Inntekt og formue ble obligatoriske skattegrunnlag ved siden av eiendomsskatten som var utlignet på eiendom. Inntekt og formue ble beregnet skjønnsmessig av ligningsmyndighetene. I bruttoinntekten ble det fratrukket kostnader til inntektservervelse for å få antatt inntekt. Det ble deretter gitt et fradrag avhengig av forsørgelsesbyrde for å komme fram til skattbar inntekt.
|
44 | 1883 | - 1883: Vossebanen åpnet
Vossebanen er den opprinnelige jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. Den ble åpnet i 1883 som smalsporet jernbane og ombygget til normalspor i 1904.
Strekningen (Tunestveit-) Garnes – Midttun drives i dag som veteranjernbanen under varemerkenavnet Gamle Vossebanen. Gamle Vossebanen er fredet av Riksantikvaren. Strekningen Voss - Tunestveit inngår i dag i Bergensbanen.
- 27 Aug 1883: Vulkanen Krakatau - største utbrudd i moderne tid
Vulkanen Krakataus mest kjente utbrudd fant sted mellom den 26. og 27. august 1883, et utbrudd som går for å være et av de kraftigste noensinne. Utbruddet nådde kategori 6 på VEI-skalaen, noe som tilsvarer 200 megatonn TNT. For å sammenligne var utbruddet 13 000 ganger kraftigere enn Little Boy-bomben som eksploderte over Hiroshima i 1945.
|
45 | 1884 | - 1884: Parlamentarisme innført i Norge
Riksrettssak og parlamentarisme Etter en lang strid om hvorvidt regjeringsmedlemmene skulle møte i Stortinget, ble saken endelig avgjort i 1884. Stortinget hadde tre ganger vedtatt en grunnlovsendring som ga regjeringsmedlemmene adgang til Stortinget. Tre ganger hadde kongen lagt ned veto. Stortinget kunne ikke gjøre noe med kongen, men stilte regjeringen for riksrett for å ha nektet å iverksette et stortingsvedtak. Regjeringen Selmer ble fradømt sine embeter. Kongen ble tvunget til å utnevne opposisjonens leder Johan Sverdrup fra Venstre til statsminister i en regjering med støtte fra flertallet i Stortinget.
|
46 | 1885 | - 1885: Ny språkpolitikk i Norge.
Nynorsk blir sidestilt med riksmål.
|
47 | 1889 | - 1889: Folkeskolen innført
Fra 1850-tallet ble det jobbet for en bedre offentlig skole for alle. Blant annet ble det gjennomført skolegang for alle ved at private hus ble omgjort til skolebygg. Videre ble det opprettet store klasser med opp til 50 elever i hver, og gitt undervisning både om dagen og om kvelden. Lærerne fikk bedre utdannelse gjennom de nyopprettede lærerseminarene.
I 1889 ble folkeskoleloven vedtatt og allmueskole/fattigskolen gikk over til å bli folkeskole. Mens allmueskolen var for fattige barn var folkeskolen for alle barn, på tvers av klasseskiller. Loven skulle også sørge for at byskolene og landsskolene ble mer like.
- 1889: Eiffel-tårnet
Eiffel-tårnet Eiffeltårnet ble bygget mellom 1887 og 1889 og stod ferdig til Verdensutstillingen i 1889 som en hyllest til hundreårsdagen for den franske revolusjonen. 300 arbeidere klinket sammen 18 038 stykker av smijern ved bruk av 1 050 846 nagler. I alt ble det brukt ca. 7 000 tonn smijern. Totalvekten er 9 000 tonn. Eiffeltårnet er oppkalt etter sin konstruktør, ingeniøren Alexandre Gustave Eiffel.
|
48 | 1890 | - 31 Des 1890: Folketelling i Norge
Folketelling, 2 000 917 innbyggere i Norge.
|
49 | 1892 | - 1892: Inntekts- og formueskatt innført.
Det ble ikke utlignet statsskatt i perioden 1836–1892. Staten fikk sine inntekter fra toll og særavgifter. Disse skattegrunnlagene var imidlertid for smale til å dekke opp for veksten i statens utgifter på slutten av 1800-tallet. I 1892 ble det derfor innført en progressiv inntekts- og formuesskatt til staten.
- 1 Jan 1892: Ellis Island åpner
Ellis Island, er en liten øy i USA, i New York Citys havn, kjent som første anløpssted for immigranter fra Europa på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.
Ellis Island ble opprinnelig kjøpt av de føderale myndigheter fra delstaten New York i 1808, brukt som festning og depot.
I perioden 1892–1943 var øya sete for immigrasjonsmyndighetene og til 1955 karantene for displaced persons, immigranter uten pass. Siste utlending utskrevet fra Ellis Island var den norske sjømannen Arne Peterssen, som hadde overskredet sin landlov.
|
50 | 1895 | - 1895: Visning av verdens første film
Brødrene Lumière var to franske oppfinnere og forskere. De er særlig kjent for verdens første filmfremviser, den såkalte kinematografen, som ble demonstrert i 1895. De foretok også avgjørende eksperimenter innen fargefotografi og utviklet autokrommetoden.
|
51 | 1896 | |
52 | 1897 | - 10 Mai 1897: Einar Gerhardsen født
Einar Gerhardsen (1901–1980) 10. mai 1897 i Asker, død 19. september 1987 i Oslo) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.
|