|
Dato |
Hendelse(r) |
1 | 1700 | - 1700—1721: Den store nordiske krigen
Den store nordiske krigen var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700 og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Norge ble krigsskueplass i 1716 og 1718, da svenskekongen Karl XII invaderte landet. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Tsar-Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
|
2 | 1712 | - 28 Jun 1712: Jean-Jacques Rousseau født
Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike. Han kom i opposisjon til samtidens tendens til flatbunnet fornuftsdyrking og framsto som naturens og følelsens apostel. Han ble dermed en viktig impulsgiver for romantikken.
|
3 | 1718 | |
4 | 1724 | - 22 Apr 1724: Immanuel Kant født
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi. Han grunnla den kritiske filosofien og utgav flere viktige verker, blant annet innen områdene etikk, metafysikk, epistemologi, estetikk, rettsfilosofi, astronomi og historie.[9] Et av hans viktigste arbeider er Kritikk av den rene fornuft.
|
5 | 1728 | - 7 Nov 1728: James Cook født
James Cook var en britisk oppdager og navigatør. Han gjorde tre oppdagelsesreiser i Stillehavet hvor han kartla mesteparten av Stillehavets kyster. Han dro også rundt Atlanterhavet og Det indiske hav. Han er kjent for kartlegging, oppdagelser og observasjonen av Venuspassasjen, som han gjorde for å hjelpe andre sjøfarere. I 1772 krevde han Australia for den britiske kronen.
|
6 | 1729 | - 2 Mai 1729: Katarina den store født
Katarina II av Russland; kjent som Katarina den store; født 21. 2. mai 1729 i Stettin, død 17. november 1796 i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Hun omtales oftest som tsarina, selv om dette er noe unøyaktig. Tittelen tsar/tsarina ble offisielt avskaffet i 1721 og erstattet med imperator (-itsa), men forble i alminnelig bruk i Russland
|
7 | 1730 | - 1730: Christian VI ble konge av Danmark/Norge
Christian VI var konge av Danmark-Norge 1730–1746. Han var sønn av Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow, og tilhørte huset Oldenburg.
Christians forargelse over farens kvinneglade og bigamistiske liv førte til at han, som en av sine første regjeringshandlinger, omgjorde farens testamente og fratok enkedronning Anna Sophie, Frederik IVs andre hustru, en stor del av den formuen hun hadde arvet. Deretter ble hun forvist til Clausholm, hvorfra Frederik IV i sin tid hadde latt henne bortføre.
|
8 | 1732 | - 22 Feb 1732: George Washington født
George Washington (født 22. februar 1732 i Bridges Creek i Westmoreland County, død 14. desember 1799 i Mount Vernon i Virginia) var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president. Han var av britisk opphav og oppvokst i en velstående familie i provinsen Virginia. Washington arbeidet som oppmålingsingeniør før han arvet plantasjen Mount Vernon etter sine foreldre.
|
9 | 1736 | - 1736: James Watt born
James Watt was a Scottish inventor, mechanical engineer, and chemist who improved on Thomas Newcomen's steam engine with his Watt steam engine in 1776, which was fundamental to the changes brought by the Industrial Revolution in both his native Great Britain and the rest of the world.
While working as an instrument maker at the University of Glasgow, Watt became interested in the technology of steam engines. He realised that contemporary engine designs wasted a great deal of energy by repeatedly cooling and reheating the cylinder. Watt introduced a design enhancement, the separate condenser, which avoided this waste of energy and radically improved the power, efficiency, and cost-effectiveness of steam engines.
Watt attempted to commercialise his invention, but experienced great financial difficulties until he entered a partnership with Matthew Boulton in 1775. The new firm of Boulton and Watt was highly successful and Watt became a wealthy man.
- 13 Jan 1736: Konfirmasjonen innført i Danmark/Norge
Konfirmasjon. I Danmark-Norge ble konfirmasjonen innført som «en almindelig Regel og skyldig Pligt» for alle i 1736, og konfirmasjon var tvungen frem til 1912.
|
10 | 1742 | - 6 Okt 1742: Johan Herman Wessel født
Johan Herman Wessel (født 6. oktober 1742 i Vestby i Akershus, død 29. desember 1785[5] i København) var en norsk dikter og forfatter, og en av de viktigste litterære skikkelsene i Danmark-Norge i opplysningstiden. Sentralt i forfatterskapet står komedien Kiærlighet uden Strømper og Comiske Fortællinger, vitser og anekdoter i verseform.
|
11 | 1745 | - 21 Mar 1745: Johan Nordahl Brun født
Johan Nordahl Brun (født 21. mars 1745 på gården Høyem på Byneset, nå i Trondheim kommune, død 26. juli 1816) var en norsk prest, biskop og dikter.
I studietiden i København var han en av hovedpersonene i Det Norske Selskab. Han arbeidet som prest fra 1774 og i 1803 ble han biskop i Bergen.
|
12 | 1746 | |
13 | 1747 | - 17 Nov 1747: Carsten Anker født
Carsten Tank Anker (født 17. november 1747 i Frederikshald, død 13. mars 1824 på Biri) var en norsk forretningsmann, embetsmann og politiker. Han eide også bygningen hvor riksforsamlingen ble avholdt i 1814; stedet har senere fått navnet Eidsvollsbygningen.
|
14 | 1749 | - 28 Aug 1749: Johan Wolfgang von Goethe født
Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann. Som forfatter var Goethe en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethes Faust regnes som et av de fremste verkene i tysk litteratur.
|
15 | 1765 | - 1765: Strilekrigen i Bergen
Strilekrigen (les mer)
Strilene nekter å betale ekstraskatt til futen, og det blir opptøyer.
|
16 | 1766 | - 1766: Christian VII ble konge av Danmark/Norge
Christian VII av den oldenborgske slekt, var konge av Danmark-Norge og hertug av Slesvig-Holsten 1766–1808.
På grunn av kongens sinnssykdom ble alle regjeringsbeslutninger i hans tid som konge foretatt av dem som sto han nærmest. Disse kongelige rådgiverne var forskjellige personer alt etter hvem som vant maktkampene rundt tronen, men fra 14. april 1784 og frem til Christian VIIs død i 1808 var det hans sønn, den senere Frederik VI som var det uoffisielle, men i realiteten fungerende kongelige overhodet.
|
17 | 1769 | - 1769: James Watt tar patent på dampmaskinen
James Watt forbedret dampmaskinen som tidligere var oppfunnet av Thomas Newcommen i 1712.
- 15 Aug 1769: Napolen Bonaparte født
Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.
|
18 | 1770 | - 16 Des 1770: Ludwig van Beethoven født
Ludwig van Beethoven (født 16. desember 1770 i Bonn i Kurfyrstedømmet Köln, død 26. mars 1827 i Wien i Østerrike) var en tysk komponist og pianist. Beethoven betraktes som en av de største komponistene i musikkhistorien. Hans musikalske bidrag har inspirert generasjoner av musikere, komponister og musikkelskere.
|
19 | 1771 | - 1771: 'Factory Age' begins
The weaving of cotton cloth was a major industry by the 1760s, with most of the labour provided by people in their homes. In 1771, inventor Richard Arkwright opened the first cotton mill at Cromford, Derbyshire. Spinning was carried out by his own patented machine. This was a big step towards the automation of labour-intensive industries and heralded the beginning of the 'Factory Age' in Britain
|
20 | 1775 | - 1775—1783: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Den amerikanske uavhengighetskrigen var en krig mellom Storbritannia og revolusjonære innen tretten britiske kolonier som erklærte sin uavhengighet som Amerikas forente stater i 1776. Krigen var kulminasjonen av den amerikanske revolusjon, en kolonial maktkamp mot politiske og økonomiske krefter i det britiske imperiet. Krigen utvidet seg etterhvert utenfor britisk Nord-Amerika. Mange av det amerikanske urfolket kjempet også på begge sider i denne konflikten.
|
21 | 1776 | - 1776: United States Declaration of Independence
The United States Declaration of Independence is the statement adopted by the Second Continental Congress meeting at the Pennsylvania State House (now known as Independence Hall) in Philadelphia, Pennsylvania on July 4, 1776. The Declaration announced that the Thirteen Colonies at war with the Kingdom of Great Britain would regard themselves as thirteen independent sovereign states, no longer under British rule. With the Declaration, these new states took a collective first step toward forming the United States of America. The declaration was signed by representatives from New Hampshire, Massachusetts Bay, Rhode Island, Connecticut, New York, New Jersey, Pennsylvania, Maryland, Delaware, Virginia, North Carolina, South Carolina, and Georgia.
|
22 | 1789 | - 1789—1799: Den franske revolusjon
Den franske revolusjon, tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn.
|
23 | 1791 | - 1791: Gjest Bårdsen født
Gjest Baardsen (født 1791, døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849) var en norsk forbryter og forfatter fra Sogndalsfjøra i Sogndal. Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. Det verserer mange historier, myter og fortellinger om Bårdsen, om hans reiser og gjerninger.
|
24 | 1801 | - 1801: Angrepet på København red
Slaget på København havn var et britisk overraskelsesangrep på København den 2. april 1801, ledet av admiral Hyde Parker. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt i striden, som varte vel fire timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnete nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.
Noen år senere (1807) angrep Storbritannia igjen, og det endte med at de tok hele den dansk-norske flåten med seg.
|
25 | 1802 | - 1802—1815: Napoleonskrigene
Napoleonskrigene er betegnelsen på de konflikter som utspant seg fra 1803 til 1815 i Napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Napoleon og Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.
Danmark-Norge og Sverige var blitt dratt inn i Napoleonskrigene på hver sin side. Det førte blant annet til at Sverige gikk til angrep på Norge i 1808. Da Napoleon tapte i 1814, måtte Danmark-Norge, som hadde stått på Napoleons side, avstå Norge til Sverige.
- 5 Aug 1802: Niels Henrik Abel født
Nils Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.
- 27 Des 1802: Thomas Fearnley født
Thomas Fearnley (født i 27. desember 1802 i Frederikshald, død 16. januar 1842 i München var en norsk maler og elev av den norske nasjonalromantikkens far, I.C. Dahl. Fearnley bidro selv i vesentlig grad til nasjonalromantikken i norsk malerkunst.
|