Kari Hansdatter Spildo

Den franske revolusjon, tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn.

Slaget på København havn var et britisk overraskelsesangrep på København den 2. april 1801, ledet av admiral Hyde Parker. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt i striden, som varte vel fire timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnete nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.

Noen år senere (1807) angrep Storbritannia igjen, og det endte med at de tok hele den dansk-norske flåten med seg.

Napoleonskrigene er betegnelsen på de konflikter som utspant seg fra 1803 til 1815 i Napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Napoleon og Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.

Danmark-Norge og Sverige var blitt dratt inn i Napoleonskrigene på hver sin side. Det førte blant annet til at Sverige gikk til angrep på Norge i 1808. Da Napoleon tapte i 1814, måtte Danmark-Norge, som hadde stått på Napoleons side, avstå Norge til Sverige.

Nils Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.

Thomas Fearnley (født i 27. desember 1802 i Frederikshald, død 16. januar 1842 i München var en norsk maler og elev av den norske nasjonalromantikkens far, I.C. Dahl. Fearnley bidro selv i vesentlig grad til nasjonalromantikken i norsk malerkunst.

Hans Christian Andersen (født 2. april 1805 i Odense, død 4. august 1875 i København) var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden.[17] Eventyrene har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer. H.C. Andersen er en av den danske gullalders hovedpersoner.

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873 i Christiania) var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke.

Fredrik VI var konge av Danmark 1808–1839 og av Norge 1808–1814. Han var sønn av Christian VII og Caroline Mathilde.

Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania) var en norsk dikter, og landets første riksarkivar. Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.

Svend Foyn (utt. «føyn»; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy) Svend Foyn (utt. «føyn»[8]; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy)

Ole Bull (1901–1980) (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen i Bjørnafjorden, sør for Bergen) var en norsk fiolinist og komponist i romantikken.

Bull var en av den tids største fiolinvirtuoser som trollbandt publikum.[6] Gjennom sin interesse for norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en sentral rolle da norsk kultur skulle bygges opp i tiden etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent i dag. Til hans verker hører Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.

Universitetet i Oslo. Universitetet ble grunnlagt på slutten av den dansk–norske unionstiden i 1811 på grunnlag av universitetstradisjonen fra helstatens eneste universitet, Københavns Universitet, og i praksis som en norsk delvis videreføring av dette. Dets opprinnelige navn var Det Kongelige Frederiks Universitet, oppkalt etter den siste dansk-norske unionskongen Frederik VI. Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939. Universitetet ble frem til 1939 ofte kalt «Det Kgl. Frederiks», og ofte også bare kalt «Universitetet», ettersom det var det eneste universitetet i Norge frem til 1946.

Camilla Collet (1813–1895) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér. Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet.

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var en gruppe valgte representanter med oppgave å utforme Norges grunnlov, og som var samlet på Eidsvoll mellom 10. april og 20. mai i 1814. Grunnloven ble endelig vedtatt den 17. mai, og danske prins Christian Frederik ble valgt til konge. Hendelsen markerte et brudd med eneveldet og starten på utviklingen av et demokrati i Norge.

Christian Fredrik ble valgt til konge i Norge 17. mai 1814. Han fratrådte 10.oktober 1814. I Danmark ble han dansk konge under navnet Christian VIII.

Karl II var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han ble den første kongen over Norge og Sverige etter at unionen trådte i kraft.

Vulkanen Tambora. I 1815 hadde vulkanen et utbrudd som er det kraftigste i moderne tid. Omkring 10 000 mennesker døde som direkte følge av utbruddet, i ettertid døde ca. 80 000 pga. hungersnød og sykdommer på Sumbawa og naboøya Lombok. Det utslettet det lille kongedømmet Tambora. Før utbruddet var fjellet omkring 4300 meter høyt, ett av Indonesias høyeste fjell. Høyden er nå 2850 meter. Vulkanen var antatt utslokt inntil 1812, da rystelser ble merket første gang. Eksplosjonen i 1815 påvirket et enormt område, som omfattet Molukkene, Java og deler av Sulawesi (Celebes), Sumatra og Borneo. Tungt askeholdig regn rammet også øyene Bali og Lombok. 1816 er blitt kalt «året uten sommer» på grunn av nedkjølingen utbruddet forårsaket over hele kloden. Dette førte til avlingssvikt og hungersnød mange steder.

Johan Sverdrup (født 30. juli 1816 på Jarlsberg hovedgård, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (1851–1884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far». Sverdrup var redaktør i Verdens Gang mellom 1876 og 1878.

Marcus Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA) var lærer, forfatter, pressemann, fotograf, politisk organisator og sosialist. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848, og var i 1849–1851 organisator og leder for en omfattende bevegelse av arbeiderforeninger. Med 30 000 medlemmer, var denne såkalte «thranitterbevegelsen» den første politiske massebevegelsen i Norge.

Karl III Johan var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.

Aasmund Olavsson Vinje var ein norsk forfattar, journalist og språkpioner. Ved å ta i bruk landsmålet (seinare kalla nynorsk) i journalistikk, dikt og bøker fornya på den måten det norske språket. Fleire av tekstane hans er feira som høgdepunkt i den norske litteraturen.

Morgenbladet. Ideen til avisen kom fra boktrykker Niels Wulfsberg, også kalt «Norges første avisentrepenør», og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818. Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt den 1. januar 1819, hvilket gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av Norges aller eldste aviser. Wulfsberg utgav til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet.

Louis Pasteur (December 27, 1822 – September 28, 1895) was a French biologist, microbiologist and chemist renowned for his discoveries of the principles of vaccination, microbial fermentation and pasteurization. His discoveries have saved many lives. He reduced mortality from puerperal fever, and created the first vaccines for rabies and anthrax. His medical discoveries provided direct support for the germ theory of disease and its application in clinical medicine. He is best known to the general public for his invention of the technique of treating milk and wine to stop bacterial contamination, a process now called pasteurization.