|
Dato |
Hendelse(r) |
1 | 1775 | - 1775—1783: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Den amerikanske uavhengighetskrigen var en krig mellom Storbritannia og revolusjonære innen tretten britiske kolonier som erklærte sin uavhengighet som Amerikas forente stater i 1776. Krigen var kulminasjonen av den amerikanske revolusjon, en kolonial maktkamp mot politiske og økonomiske krefter i det britiske imperiet. Krigen utvidet seg etterhvert utenfor britisk Nord-Amerika. Mange av det amerikanske urfolket kjempet også på begge sider i denne konflikten.
|
2 | 1789 | - 1789—1799: Den franske revolusjon
Den franske revolusjon, tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn.
|
3 | 1791 | - 1791: Gjest Bårdsen født
Gjest Baardsen (født 1791, døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849) var en norsk forbryter og forfatter fra Sogndalsfjøra i Sogndal. Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. Det verserer mange historier, myter og fortellinger om Bårdsen, om hans reiser og gjerninger.
|
4 | 1801 | - 1801: Angrepet på København red
Slaget på København havn var et britisk overraskelsesangrep på København den 2. april 1801, ledet av admiral Hyde Parker. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt i striden, som varte vel fire timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnete nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.
Noen år senere (1807) angrep Storbritannia igjen, og det endte med at de tok hele den dansk-norske flåten med seg.
|
5 | 1802 | - 1802—1815: Napoleonskrigene
Napoleonskrigene er betegnelsen på de konflikter som utspant seg fra 1803 til 1815 i Napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Napoleon og Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.
Danmark-Norge og Sverige var blitt dratt inn i Napoleonskrigene på hver sin side. Det førte blant annet til at Sverige gikk til angrep på Norge i 1808. Da Napoleon tapte i 1814, måtte Danmark-Norge, som hadde stått på Napoleons side, avstå Norge til Sverige.
- 5 Aug 1802: Niels Henrik Abel født
Nils Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.
- 27 Des 1802: Thomas Fearnley født
Thomas Fearnley (født i 27. desember 1802 i Frederikshald, død 16. januar 1842 i München var en norsk maler og elev av den norske nasjonalromantikkens far, I.C. Dahl. Fearnley bidro selv i vesentlig grad til nasjonalromantikken i norsk malerkunst.
|
6 | 1805 | - 2 Apr 1805: Hans Christian Andersen født
Hans Christian Andersen (født 2. april 1805 i Odense, død 4. august 1875 i København) var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden.[17] Eventyrene har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer. H.C. Andersen er en av den danske gullalders hovedpersoner.
|
7 | 1807 | - 22 Des 1807: Johan Sebastian Welhaven født
Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873 i Christiania) var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke.
|
8 | 1808 | - 1808: Fredrik VI ble konge av Danmark/Norge
Fredrik VI var konge av Danmark 1808–1839 og av Norge 1808–1814. Han var sønn av Christian VII og Caroline Mathilde.
- 17 Jun 1808: Henrik Wergeland født
Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania) var en norsk dikter, og landets første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.
|
9 | 1809 | - 9 Jul 1809: Sven Foyn født
Svend Foyn (utt. «føyn»; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy) Svend Foyn (utt. «føyn»[8]; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy)
|
10 | 1810 | - 5 Feb 1810: Ole Bull født
Ole Bull (1901–1980) (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen i Bjørnafjorden, sør for Bergen) var en norsk fiolinist og komponist i romantikken.
Bull var en av den tids største fiolinvirtuoser som trollbandt publikum.[6] Gjennom sin interesse for norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en sentral rolle da norsk kultur skulle bygges opp i tiden etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent i dag. Til hans verker hører Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.
|
11 | 1811 | - 1811: Norge får eget universitet
Universitetet i Oslo. Universitetet ble grunnlagt på slutten av den dansk–norske unionstiden i 1811 på grunnlag av universitetstradisjonen fra helstatens eneste universitet, Københavns Universitet, og i praksis som en norsk delvis videreføring av dette. Dets opprinnelige navn var Det Kongelige Frederiks Universitet, oppkalt etter den siste dansk-norske unionskongen Frederik VI. Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939. Universitetet ble frem til 1939 ofte kalt «Det Kgl. Frederiks», og ofte også bare kalt «Universitetet», ettersom det var det eneste universitetet i Norge frem til 1946.
|
12 | 1813 | - 1813: Camilla Collet født
Camilla Collet (1813–1895) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér.
Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet.
|
13 | 1814 | - 10 Apr 1814—20 Mai 1814: Riksforsamlingen på Eidsvoll
Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var en gruppe valgte representanter med oppgave å utforme Norges grunnlov, og som var samlet på Eidsvoll mellom 10. april og 20. mai i 1814.
Grunnloven ble endelig vedtatt den 17. mai, og danske prins Christian Frederik ble valgt til konge. Hendelsen markerte et brudd med eneveldet og starten på utviklingen av et demokrati i Norge.
- 17 Mai 1814—10 Okt 1814: Christian Fredrik ble konge i Norge
Christian Fredrik ble valgt til konge i Norge 17. mai 1814. Han fratrådte 10.oktober 1814. I Danmark ble han dansk konge under navnet Christian VIII.
- 11 Okt 1814: Karl II valgt til konge i Sverige/Norge
Karl II var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han ble den første kongen over Norge og Sverige etter at unionen trådte i kraft.
|
14 | 1815 | - 12 Apr 1815: Vulkanen Tamboras store utbrudd
Vulkanen Tambora. I 1815 hadde vulkanen et utbrudd som er det kraftigste i moderne tid. Omkring 10 000 mennesker døde som direkte følge av utbruddet, i ettertid døde ca. 80 000 pga. hungersnød og sykdommer på Sumbawa og naboøya Lombok. Det utslettet det lille kongedømmet Tambora. Før utbruddet var fjellet omkring 4300 meter høyt, ett av Indonesias høyeste fjell. Høyden er nå 2850 meter. Vulkanen var antatt utslokt inntil 1812, da rystelser ble merket første gang. Eksplosjonen i 1815 påvirket et enormt område, som omfattet Molukkene, Java og deler av Sulawesi (Celebes), Sumatra og Borneo. Tungt askeholdig regn rammet også øyene Bali og Lombok. 1816 er blitt kalt «året uten sommer» på grunn av nedkjølingen utbruddet forårsaket over hele kloden. Dette førte til avlingssvikt og hungersnød mange steder.
|
15 | 1816 | - 1816: Johan Sverdrup født
Johan Sverdrup (født 30. juli 1816 på Jarlsberg hovedgård, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (1851–1884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far». Sverdrup var redaktør i Verdens Gang mellom 1876 og 1878.
- 1816: Nye skatteregler.
I 1816 ble en rekke eldre skatter til staten slått sammen og erstattet av en direkte land- og kjøpstadsskatt (repartisjonsskatt). Skattebeløpet ble fordelt med 4/5 på bygdene og 1/5 på byene. Skatten ble utliknet på matrikkelen i bygdene og i hovedsak på inntekt og næring i byene. Skatten var imidlertid svært upopulær blant bøndene, og den ble avviklet da bonderepresentantene fikk flertall i 1836. Fra 1836 til 1892 eksisterte det ingen direkte skatter til staten.
|
16 | 1817 | - 1817: Marcus Thrane født
Marcus Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA) var lærer, forfatter, pressemann, fotograf, politisk organisator og sosialist. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848, og var i 1849–1851 organisator og leder for en omfattende bevegelse av arbeiderforeninger. Med 30 000 medlemmer, var denne såkalte «thranitterbevegelsen» den første politiske massebevegelsen i Norge.
|
17 | 1818 | - 1818: Karl III Johan ble konge i Sverige/Norge
Karl III Johan var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.
- 6 Apr 1818—30 Jul 1870: Assmund Olavsson Vinje
Aasmund Olavsson Vinje var ein norsk forfattar, journalist og språkpioner. Ved å ta i bruk landsmålet (seinare kalla nynorsk) i journalistikk, dikt og bøker fornya på den måten det norske språket. Fleire av tekstane hans er feira som høgdepunkt i den norske litteraturen.
|
18 | 1819 | - 1 Jan 1819: Morgenbladet første norske dagsavis
Morgenbladet. Ideen til avisen kom fra boktrykker Niels Wulfsberg, også kalt «Norges første avisentrepenør», og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818. Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt den 1. januar 1819, hvilket gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av Norges aller eldste aviser. Wulfsberg utgav til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet.
|
19 | 1822 | - 27 Des 1822: Louis Pasteur born
Louis Pasteur (December 27, 1822 – September 28, 1895) was a French biologist, microbiologist and chemist renowned for his discoveries of the principles of vaccination, microbial fermentation and pasteurization. His discoveries have saved many lives. He reduced mortality from puerperal fever, and created the first vaccines for rabies and anthrax. His medical discoveries provided direct support for the germ theory of disease and its application in clinical medicine. He is best known to the general public for his invention of the technique of treating milk and wine to stop bacterial contamination, a process now called pasteurization.
|
20 | 1824 | - 1824: Constitutionen - norges første dampskip
Constitutionen. var Norges første dampskip, og Postverket var landets første dampskipsrederi. DS «Constitutionen» ble kjøpt inn fra England i 1826 som postbåt først og fremst for å bedre postgangen, men hun tok også i alt 32 passasjerer og last. DS «Constitutionen» ble i 1827 satt i kystrute mellom Christiania (dagens Oslo) og Christiansand. I 1827 kjøpte Postverket enda et skip, DS «Prinds Carl». De to skipene korresponderte i Stavern. DS «Prinds Carl» gikk til København via Göteborg, og var dermed den første danskebåt med dampmaskin som gikk i fast rute.
Constitutionen ble hogd opp i 1871.
|
21 | 1825 | - 13 Mar 1825: Hans Gude født
Hans Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en norsk maler. Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen. «Høifjæld» fra 1857 regnes som hans hovedverk. Kjent er også «Brudeferd i Hardanger» fra 1848, som han utførte i samarbeide med Tidemand.
- 4 Jul 1825: Restauration. Første emigrantskip fra Norge
Restauration var opprinnelig en jakt, bygd i Hardanger i 1801. Båten ble siden ombygd («fortømret») til en slupp i Egersund (perioden 1815 – 1820). Båtens navn var først «Emmanuel», men ble etter ombygging til sluppen «Restauration». I 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika. Denne utferden regnes ofte som starten på den norske utvandringen til USA.
- 27 Sep 1825: Stockton and Darlington railway - World's First
The Stockton and Darlington Railway (S&DR) was a railway company that operated in north-east England from 1825 to 1863. The world's first public railway to use steam locomotives, its first line connected collieries near Shildon with Stockton-on-Tees and Darlington, and was officially opened on 27 September 1825. The movement of coal to ships rapidly became a lucrative business, and the line was soon extended to a new port and town at Middlesbrough. While coal wagons were hauled by steam locomotives from the start, passengers were carried in coaches drawn by horses until carriages hauled by steam locomotives were introduced in 1833.
|
22 | 1828 | - 20 Mar 1828: Henrik Ibsen født
Henrik Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.[5][6] Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm
|
23 | 1830 | - 26 Jul 1830: Julirevolusjonen
Julirevolusjonen var et revolusjonært opprør i Paris mellom 26. og 29. juli 1830, rettet mot Karl 10s reaksjonære regjering. Julirevolusjonen peker fremover mot den store revolusjonen i 1848; februarrevolusjonen.
Julirevolusjonen var den utløsende årsaken til Belgias selvstendighet fra Nederland i 1832 og førte også til stemmerettsreform i Storbritannia.
|
24 | 1832 | - 8 Des 1832: Bjørnstjerne Bjørnson født
Bjørnstjerne Bjørnson (født 8. desember 1832 på Kvikne nord for Tynset, død 26. april 1910 i Paris) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med bondefortellinger, skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev.[note 1] Som dikter og samfunnsaktør agerte Bjørnson både i nasjonal og nordisk ånd.
|
25 | 1842 | - 1842: Handel på landsbygda sluppet fri.
Landhandel. Handelsrett for kjøpmenn var frem til siste halvdel av 1800-tallet for en stor grad forbeholdt kjøpmenn i byene. I 1299 påla en retterbot alle kjøpmenn å flytte sin handelsvirksomhet til byene, til kjøpsteder og ladesteder. For å drive handel i en kjøpstad måtte de også ha borgerskap på stedet. Folk fra omkringliggende områder måtte deretter reise inn til kjøpstedene for å kjøpe varer.
Med kongelig bevilling kunne en drive handelsvirksomhet så lenge en ikke hadde fast utsalgssted. Slike omkringreisende handelsmenn ble kjent som landkremmere og skreppekremmere.
Handelsloven fra 1842 endret dette, men enkelte særfordeler ble beholdt for byene. Landhandleren hadde kun lov til å drive handel i en viss avstand fra byene, og han kunne fortsatt ikke ha fast handelssted. Byene hadde fortsatt enerett på handel med varer innført fra utlandet og på all kommisjonshandel.
|
26 | 1843 | - 15 Jun 1843: Edvard Grieg født
Edvard Grieg (født 15. juni 1843 i Bergen, død 4. september 1907 samme sted) var en norsk nasjonalromantisk komponist. Han er den norske komponisten som har fått størst internasjonalt gjennomslag, og i likhet med Bjørnstjerne Bjørnson og andre kunstnere fra siste del av 1800-tallet fikk han stor betydning for den kulturelle nasjonsbyggingen i tiden fram mot unionsoppløsningen i 1905.
|
27 | 1844 | |
28 | 1847 | - 1847: Alexander Graham Bell born
Alexander Graham Bell was a Scottish-born scientist, inventor, engineer, and innovator who is credited with inventing and patenting the first practical telephone. He also founded the American Telephone and Telegraph Company (AT&T) in 1885.
Bell's father, grandfather, and brother had all been associated with work on elocution and speech and both his mother and wife were deaf, profoundly influencing Bell's life's work. His research on hearing and speech further led him to experiment with hearing devices which eventually culminated in Bell being awarded the first U.S. patent for the telephone in 1876. Bell considered his invention an intrusion on his real work as a scientist and refused to have a telephone in his study
- 11 Feb 1847: Thomas Edison født
Thomas Edison (født 11. februar 1847 i Milan i Ohio, død 18. oktober 1931 i West Orange i New Jersey) var en amerikansk oppfinner og forretningsmann av nederlandsk slekt. Han oppfant og utviklet mange gjenstander som påvirket verden i stor grad, inkludert fonografen og lengevarende lyspære. «Trollmannen fra Menlo Park», som han ble døpt av en avis, var en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke, og er derfor ofte tilkjent tilblivelsen av det første industrielle forskningslaboratorium.
Edison er ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien, med 1093 amerikanske patenter, og mange andre i Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
|
29 | 1848 | - Feb 1848: Februarrevolusjonen
Februarrevolusjonen er den alminnelige fellesbetegnelsen for de revolusjonære begivenhetene som fant sted i Europa i 1848. Februarrevolusjonen startet i Paris og spredde seg siden til praktisk talt hele Europa. Av alle europeiske land var det egentlig bare Russland som forble helt upåvirket av revolusjonen. Den revolusjonære bevegelsen var særlig sterk i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia.
|