|
Dato |
Hendelse(r) |
1 | 1742 | - 6 Okt 1742: Johan Herman Wessel født
Johan Herman Wessel (født 6. oktober 1742 i Vestby i Akershus, død 29. desember 1785[5] i København) var en norsk dikter og forfatter, og en av de viktigste litterære skikkelsene i Danmark-Norge i opplysningstiden. Sentralt i forfatterskapet står komedien Kiærlighet uden Strømper og Comiske Fortællinger, vitser og anekdoter i verseform.
|
2 | 1745 | - 21 Mar 1745: Johan Nordahl Brun født
Johan Nordahl Brun (født 21. mars 1745 på gården Høyem på Byneset, nå i Trondheim kommune, død 26. juli 1816) var en norsk prest, biskop og dikter.
I studietiden i København var han en av hovedpersonene i Det Norske Selskab. Han arbeidet som prest fra 1774 og i 1803 ble han biskop i Bergen.
|
3 | 1746 | |
4 | 1747 | - 17 Nov 1747: Carsten Anker født
Carsten Tank Anker (født 17. november 1747 i Frederikshald, død 13. mars 1824 på Biri) var en norsk forretningsmann, embetsmann og politiker. Han eide også bygningen hvor riksforsamlingen ble avholdt i 1814; stedet har senere fått navnet Eidsvollsbygningen.
|
5 | 1749 | - 28 Aug 1749: Johan Wolfgang von Goethe født
Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann. Som forfatter var Goethe en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethes Faust regnes som et av de fremste verkene i tysk litteratur.
|
6 | 1765 | - 1765: Strilekrigen i Bergen
Strilekrigen (les mer)
Strilene nekter å betale ekstraskatt til futen, og det blir opptøyer.
|
7 | 1766 | - 1766: Christian VII ble konge av Danmark/Norge
Christian VII av den oldenborgske slekt, var konge av Danmark-Norge og hertug av Slesvig-Holsten 1766–1808.
På grunn av kongens sinnssykdom ble alle regjeringsbeslutninger i hans tid som konge foretatt av dem som sto han nærmest. Disse kongelige rådgiverne var forskjellige personer alt etter hvem som vant maktkampene rundt tronen, men fra 14. april 1784 og frem til Christian VIIs død i 1808 var det hans sønn, den senere Frederik VI som var det uoffisielle, men i realiteten fungerende kongelige overhodet.
|
8 | 1769 | - 1769: James Watt tar patent på dampmaskinen
James Watt forbedret dampmaskinen som tidligere var oppfunnet av Thomas Newcommen i 1712.
- 15 Aug 1769: Napolen Bonaparte født
Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.
|
9 | 1770 | - 16 Des 1770: Ludwig van Beethoven født
Ludwig van Beethoven (født 16. desember 1770 i Bonn i Kurfyrstedømmet Köln, død 26. mars 1827 i Wien i Østerrike) var en tysk komponist og pianist. Beethoven betraktes som en av de største komponistene i musikkhistorien. Hans musikalske bidrag har inspirert generasjoner av musikere, komponister og musikkelskere.
|
10 | 1771 | - 1771: 'Factory Age' begins
The weaving of cotton cloth was a major industry by the 1760s, with most of the labour provided by people in their homes. In 1771, inventor Richard Arkwright opened the first cotton mill at Cromford, Derbyshire. Spinning was carried out by his own patented machine. This was a big step towards the automation of labour-intensive industries and heralded the beginning of the 'Factory Age' in Britain
|
11 | 1775 | - 1775—1783: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Den amerikanske uavhengighetskrigen var en krig mellom Storbritannia og revolusjonære innen tretten britiske kolonier som erklærte sin uavhengighet som Amerikas forente stater i 1776. Krigen var kulminasjonen av den amerikanske revolusjon, en kolonial maktkamp mot politiske og økonomiske krefter i det britiske imperiet. Krigen utvidet seg etterhvert utenfor britisk Nord-Amerika. Mange av det amerikanske urfolket kjempet også på begge sider i denne konflikten.
|
12 | 1776 | - 1776: United States Declaration of Independence
The United States Declaration of Independence is the statement adopted by the Second Continental Congress meeting at the Pennsylvania State House (now known as Independence Hall) in Philadelphia, Pennsylvania on July 4, 1776. The Declaration announced that the Thirteen Colonies at war with the Kingdom of Great Britain would regard themselves as thirteen independent sovereign states, no longer under British rule. With the Declaration, these new states took a collective first step toward forming the United States of America. The declaration was signed by representatives from New Hampshire, Massachusetts Bay, Rhode Island, Connecticut, New York, New Jersey, Pennsylvania, Maryland, Delaware, Virginia, North Carolina, South Carolina, and Georgia.
|
13 | 1789 | - 1789—1799: Den franske revolusjon
Den franske revolusjon, tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn.
|
14 | 1791 | - 1791: Gjest Bårdsen født
Gjest Baardsen (født 1791, døpt 13. april 1791, død 13. mai 1849) var en norsk forbryter og forfatter fra Sogndalsfjøra i Sogndal. Han er kjent for sine mange rømninger fra arresten. Det verserer mange historier, myter og fortellinger om Bårdsen, om hans reiser og gjerninger.
|
15 | 1801 | - 1801: Angrepet på København red
Slaget på København havn var et britisk overraskelsesangrep på København den 2. april 1801, ledet av admiral Hyde Parker. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt i striden, som varte vel fire timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnete nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.
Noen år senere (1807) angrep Storbritannia igjen, og det endte med at de tok hele den dansk-norske flåten med seg.
|
16 | 1802 | - 1802—1815: Napoleonskrigene
Napoleonskrigene er betegnelsen på de konflikter som utspant seg fra 1803 til 1815 i Napoleonstiden i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Napoleon og Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.
Danmark-Norge og Sverige var blitt dratt inn i Napoleonskrigene på hver sin side. Det førte blant annet til at Sverige gikk til angrep på Norge i 1808. Da Napoleon tapte i 1814, måtte Danmark-Norge, som hadde stått på Napoleons side, avstå Norge til Sverige.
- 5 Aug 1802: Niels Henrik Abel født
Nils Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.
- 27 Des 1802: Thomas Fearnley født
Thomas Fearnley (født i 27. desember 1802 i Frederikshald, død 16. januar 1842 i München var en norsk maler og elev av den norske nasjonalromantikkens far, I.C. Dahl. Fearnley bidro selv i vesentlig grad til nasjonalromantikken i norsk malerkunst.
|
17 | 1805 | - 2 Apr 1805: Hans Christian Andersen født
Hans Christian Andersen (født 2. april 1805 i Odense, død 4. august 1875 i København) var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden.[17] Eventyrene har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer. H.C. Andersen er en av den danske gullalders hovedpersoner.
|
18 | 1807 | - 22 Des 1807: Johan Sebastian Welhaven født
Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873 i Christiania) var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke.
|
19 | 1808 | - 1808: Fredrik VI ble konge av Danmark/Norge
Fredrik VI var konge av Danmark 1808–1839 og av Norge 1808–1814. Han var sønn av Christian VII og Caroline Mathilde.
- 17 Jun 1808: Henrik Wergeland født
Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania) var en norsk dikter, og landets første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.
|
20 | 1809 | - 9 Jul 1809: Sven Foyn født
Svend Foyn (utt. «føyn»; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy) Svend Foyn (utt. «føyn»[8]; født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 30. november 1894 på Nøtterøy)
|
21 | 1810 | - 5 Feb 1810: Ole Bull født
Ole Bull (1901–1980) (født 5. februar 1810 i Bergen, død 17. august 1880 på Lysøen i Bjørnafjorden, sør for Bergen) var en norsk fiolinist og komponist i romantikken.
Bull var en av den tids største fiolinvirtuoser som trollbandt publikum.[6] Gjennom sin interesse for norsk teater, norsk folkemusikk og folkekunst spilte han en sentral rolle da norsk kultur skulle bygges opp i tiden etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814. Ole Bull skal ha komponert mer enn 70 verk, men det er bare omkring 10 som er kjent i dag. Til hans verker hører Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera.
|
22 | 1811 | - 1811: Norge får eget universitet
Universitetet i Oslo. Universitetet ble grunnlagt på slutten av den dansk–norske unionstiden i 1811 på grunnlag av universitetstradisjonen fra helstatens eneste universitet, Københavns Universitet, og i praksis som en norsk delvis videreføring av dette. Dets opprinnelige navn var Det Kongelige Frederiks Universitet, oppkalt etter den siste dansk-norske unionskongen Frederik VI. Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939. Universitetet ble frem til 1939 ofte kalt «Det Kgl. Frederiks», og ofte også bare kalt «Universitetet», ettersom det var det eneste universitetet i Norge frem til 1946.
|
23 | 1813 | - 1813: Camilla Collet født
Camilla Collet (1813–1895) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér.
Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet.
|
24 | 1814 | - 10 Apr 1814—20 Mai 1814: Riksforsamlingen på Eidsvoll
Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var en gruppe valgte representanter med oppgave å utforme Norges grunnlov, og som var samlet på Eidsvoll mellom 10. april og 20. mai i 1814.
Grunnloven ble endelig vedtatt den 17. mai, og danske prins Christian Frederik ble valgt til konge. Hendelsen markerte et brudd med eneveldet og starten på utviklingen av et demokrati i Norge.
- 17 Mai 1814—10 Okt 1814: Christian Fredrik ble konge i Norge
Christian Fredrik ble valgt til konge i Norge 17. mai 1814. Han fratrådte 10.oktober 1814. I Danmark ble han dansk konge under navnet Christian VIII.
- 11 Okt 1814: Karl II valgt til konge i Sverige/Norge
Karl II var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han ble den første kongen over Norge og Sverige etter at unionen trådte i kraft.
|
25 | 1815 | - 12 Apr 1815: Vulkanen Tamboras store utbrudd
Vulkanen Tambora. I 1815 hadde vulkanen et utbrudd som er det kraftigste i moderne tid. Omkring 10 000 mennesker døde som direkte følge av utbruddet, i ettertid døde ca. 80 000 pga. hungersnød og sykdommer på Sumbawa og naboøya Lombok. Det utslettet det lille kongedømmet Tambora. Før utbruddet var fjellet omkring 4300 meter høyt, ett av Indonesias høyeste fjell. Høyden er nå 2850 meter. Vulkanen var antatt utslokt inntil 1812, da rystelser ble merket første gang. Eksplosjonen i 1815 påvirket et enormt område, som omfattet Molukkene, Java og deler av Sulawesi (Celebes), Sumatra og Borneo. Tungt askeholdig regn rammet også øyene Bali og Lombok. 1816 er blitt kalt «året uten sommer» på grunn av nedkjølingen utbruddet forårsaket over hele kloden. Dette førte til avlingssvikt og hungersnød mange steder.
|
26 | 1816 | - 1816: Johan Sverdrup født
Johan Sverdrup (født 30. juli 1816 på Jarlsberg hovedgård, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (1851–1884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far». Sverdrup var redaktør i Verdens Gang mellom 1876 og 1878.
- 1816: Nye skatteregler.
I 1816 ble en rekke eldre skatter til staten slått sammen og erstattet av en direkte land- og kjøpstadsskatt (repartisjonsskatt). Skattebeløpet ble fordelt med 4/5 på bygdene og 1/5 på byene. Skatten ble utliknet på matrikkelen i bygdene og i hovedsak på inntekt og næring i byene. Skatten var imidlertid svært upopulær blant bøndene, og den ble avviklet da bonderepresentantene fikk flertall i 1836. Fra 1836 til 1892 eksisterte det ingen direkte skatter til staten.
|
27 | 1817 | - 1817: Marcus Thrane født
Marcus Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA) var lærer, forfatter, pressemann, fotograf, politisk organisator og sosialist. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848, og var i 1849–1851 organisator og leder for en omfattende bevegelse av arbeiderforeninger. Med 30 000 medlemmer, var denne såkalte «thranitterbevegelsen» den første politiske massebevegelsen i Norge.
|
28 | 1818 | - 1818: Karl III Johan ble konge i Sverige/Norge
Karl III Johan var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.
- 6 Apr 1818—30 Jul 1870: Assmund Olavsson Vinje
Aasmund Olavsson Vinje var ein norsk forfattar, journalist og språkpioner. Ved å ta i bruk landsmålet (seinare kalla nynorsk) i journalistikk, dikt og bøker fornya på den måten det norske språket. Fleire av tekstane hans er feira som høgdepunkt i den norske litteraturen.
|
29 | 1819 | - 1 Jan 1819: Morgenbladet første norske dagsavis
Morgenbladet. Ideen til avisen kom fra boktrykker Niels Wulfsberg, også kalt «Norges første avisentrepenør», og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818. Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt den 1. januar 1819, hvilket gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av Norges aller eldste aviser. Wulfsberg utgav til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet.
|